Utviklerne i amerikanske Rockstar Games skjøt i sin tid gullfuglen med Grand Theft Auto III – et epokegjørende spill som sprengte grensene for åpen spilldesign, bevegelsesfrihet og teknisk implementasjon. GTA III stilte et virtuelt storbyhelvete til disposisjon, der spilleren sto fritt til å boltre seg som gangster, biltyv, og ikke minst – tilbød tidligere uovergåtte muligheter for utforsking og interaksjon med miljøet og byens innbyggere.
Mens KrF-statsråder og sensurmyndigheter verden over har revet seg maktesløse i håret over voldsinnholdet, har millioner av spillelskere verden over takknemlig kost seg med det som kanskje har vært de siste ti års mest revolusjonerende og innflytelsesrike spillserie. Oppfølgeren Vice City traff butikkhyllene for drøyt to år siden, og ble umiddelbart stemplet som en ubetinget suksess. Flere har prøvd å kopiere suksessen opp gjennom årene, men ingen andre spill har klart å komme i nærheten av det samme ambisjonsnivået, spillbarheten den samme overveldende spillverdenen, og den stilsikre humoren som Rockstar har fylt GTA-verdenen med.
Derfor er det langt fra noen overraskelse at årets spill, GTA: San Andreas, oser av kvalitet, og imponerer på så og si alle punkter. OK, hakesleppene er kanskje ikke sååå store denne gang som da vi først ble introdusert for GTA III-konseptet, men San Andreas inneholder såpass mye nytt, er så gigantisk og så dyktig produsert at det er lett å la seg rive med av jubelropene til de som allerede vifter med «det beste PS2-spillet noensinne»-tittelen.
Annonse
 Se videoklipp fra GTA: San Andreas |
In da hood
Du kommer inn i San Andreas som Carl Johnson, som vender tilbake til gamle trakter for å begrave sin mor. Du havner straks på kant med politiet (stemmen til din uniformerte nemesis er umiskjennelige Samuel Jackson), som truer med å bure deg inn for et drap du ikke har begått hvis du ikke gjør som de sier, og må ellers sette sporenstraks i gang med å ta deg av ditt gamle nabolag, familie og gjengmedlemmer.
Mens Vice City glorifiserte 80-tallet, er handlingen i San Andreas lagt til 90-tallet i en dataspillversjon av California. Rockstar har gjort et fabelaktig arbeid – både med autentisk soundtrack og et stjernespekket uvalg stemmeskuespillere – i å gjenskape et miljø som de fleste av oss først og fremst har et forhold til gjennom amerikansk gangster-film.
De som har spilt GTA III eller Vice City vil umiddelbart kjenne seg igjen, og skli rett inn i måten spillet er bygd opp på. Man får oppdrag av ymse slag fra kontakter som er tydelig markert på kartet, men står mer eller mindre fritt til å utføre disse når og i den rekkefølgen man måtte ønske. Vil du heller bruke noen timer på å kjøre rundt på oppdagelsesferd – noe som er både nyttig og severdig – er det fritt frem, og det er en latterlig mengde ting å underholde seg med hvis man ikke er så ivrige på å utføre de story-baserte oppdragene. Ellers er det nattklubber, billøp, casinoer, hallikvirksomhet, taxikjøring, fallskjermhopping, bilmekking, og alskens annet å ta seg til. Også denne gang kan du kjøpe deg eiendommer og virksomheter av ymse slag. Men som vi er vant til, får man først tilgang til visse deler av spillverdenen (som Las Vegas-inspirerte Las Venturas), etter at man har nådd et visst punkt i historien.
 |
| Gjengmiljøet i Los Santos – en av tre storbyer i San Andreas – er det første du må lære deg å takle. Her gjelder det å kle seg rett, og vise hvem som er sjefen. |
Gigantisk
Det tar gjerne atskillige timer med San Andreas før man faktisk fatter hvor digert dette spillet er, og hvilken prestasjon det utvilsomt er å presse en så ufattelig stor spillverden – med så mye forskjellige å gjøre – inn i en Playstation 2. Riktignok er grafikk og teksturer rent isolert sett verken spesielt høyoppløselig eller overveldende i detaljrikdom, men det veies elegant opp for i den stilsikre og plettfrie animasjonen, de fabelaktig varierte by- og villmarks- (jepp, denne gangen kan du stikke på sykkeltur til fjells)landskapene, og det skjære mangfoldet i personer, kjøretøy og bygninger.
Du kan seriøst kjøre rundt i timesvis uten å krysse dine egne spor, mens miljøet rundt deg går fra ghetto via middelklasseforstad til metropol, villastrøk, og traktorland i de mange småbyene rundt omkring. Eller for å si det på en annen måte – spillverdenen er fem-seks ganger større enn i Vice City, og de eneste lastetidene oppstår når du går inn og ut av bygninger (som forøvrig også er en velkommen nyhet!).
Shopping, trening og kosthold
Om ikke det skulle være imponerende nok har vi ikke engang begynt å beskrive de mange nye spillmekanismene som er innført i San Andreas. For spillet er ikke bare større og bedre enn sine forgjengere, med oppgradert grafikk, bedre (men fremdeles ikke 100%) siktesystem, og mer «riktig» styring på biler og kjøretøy – det har også mutert over i rollespillsjangeren. Nå gis du nemlig langt mer kontroll over hvordan hovedfiguren din ser ut, hvilke ferdigheter han har, og hvordan folk på gaten reagerer når de ser deg.
Kjører du mye bil, vil du etterhvert utvikle ferdighetspoeng i bilkjøring, som gjør håndteringa lettere. Tilsvarende skal det mere til for å slenge deg av motorsykkelen jo mer du har kjørt, osv. Det samme gjelder andre egenskaper, som f.eks skyting, men også mer kroppsrelaterte egenskaper som utholdenhet og muskelstyrke. Jo mer du løper (eller suykler), jo bedre stamina vil du få, og jo oftere du er innom treningsstudioet og løfter vekter eller trener kampsport, jo hardere vil du slå fra deg i nærkamp.
Men ikke nok med det, både kosthold, klesvalg og tatoveringer – som nå er en viktig integrert del av spillet – påvirker både fysisk helse, sexappeal, og hvilken reaksjon du vil få av fremmede på gaten. Ikke nok penger til den hotteste kleskolleksjonen, eller de gullkjedenen du ønsker deg? Da er det bare å bryte seg inn og forsyne seg av godsakene fra en av pampeboligene i strøket.
 |
Et must for PS2-eiere
Vi var en smule redd for at utviklerne har forsøkt å bygge mer inn i spillet enn de makter å gape over, men bekymringen viser seg å være fullstendig ubegrunnet. San Andreas fungerer sømløst, eller i det minste så sømløst som det kan være lov å håpe på for et spill i denne størelsesordenen, og er tvers gjennom overveldende. Det er veldig, veldig mye aktiviteter, minispill, og skjulte godbiter å utforske her, og levetiden på spillet synes så og si grenseløs.
Så lenge du er godt voksen, og inneforstått med at det er gode doser liberalt språk, liberal omgang med rusmidler, og liberal voldsmoral involvert, kan du ikke gå feil med GTA: San Andreas.
Annonse
