Aliens vs. Predator har med et visst hell allerede vært gjennom flere generasjoner som førstepersons skytespill på PC, og derfor vil det kanskej komme som en overraskelse på mange at når dette merkenavnet nå inntar Playstation 2 og Xbox kan det best beskrives som å havne under under RTS (Real-Time Strategy)-sjangeren.
I Aliens vs Predator: Extinction foregår handlingen nemlig sett på skrå ovenfra, og her dreier det seg rett og slett om å velge enheter, gi ordrer, kjøpe oppgraderinger og nye tropper, og å banke så mange Aliens/Predatorer/Mennesker (stryk det som ikke passer, avhengig av hvilken rase du spiller) som overhodet mulig.
Riktignok skiller Extinction seg fra de fleste andre RTS-spill ved å ikke gi noen som helst muligheter for å bygge baser og samle ressurser, men dette veies til en viss grad opp for ved oppfinnsomhet og variasjon i måten de forskjellige rasene spilles på.
Trefoldig
De forskjellige rasene krever nemlig radikalt ulike fremgangsmåter og teknikker for å lykkes, først og fremst fordi måten man utvikler seg og skaffer nye våpen og enheter på spriker så veldig.
Annonse
Aliens er nok de mest unike i så måte, med et nestent overdrevent intrikat system for å klekke frem egg, produsere dronninger, og impregnere mennesker med sine krigerske avkom. Dette gjør det både til en aldri så liten tålmodighetsprøve å spille Aliens, men samtidig får du her kanskje den mest unike spillopplevelsen.
Menneskene er naturlig nok mer tradisjonelle i sine bruk av konvensjonelle våpen, men det er likevel viktig å holde tunga rett i munnen når du sjonglerer mellom feltleger, «synthetics» (som Bishop), og diverse andre spesialister.
De mest teknologisk avansert er likevel predatorene, som har tilgang til et overveldende arsenal av nærkampvåpen, kanontårn, skytere og usynlighetsdrakter (ja, det er litt feige lag).
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Overbeviser ikke helt
Extinction har definitivt sine fiffige sider, og imponerer ved å vise hvordan det faktisk er mulig å implementere de potensielt svært innviklete kontrollmekanismer som nødvendigvis kreves av et RTS-spill på en fornuftig og intuitiv måte på en spillkonsoll. Det man hadde trodd skulle bli den største utfordringen her – nemlig hvordan kontrollere mengder av forskjellige enheter, spesialegenskaper, waypoints, og grupper av enheter – uten mus og tastatur viser seg overraskende nok å gå mer eller mindre som en drøm.
Men til syvende og sist holder det hele liksom ikke helt til ståkarakter.
Extinction har for mange halvveis-løsninger, for dårlig AI, og for få elementer til å kunne konkurrere selv med utdaterte PC-spill i samme sjanger. Selv om spillestilen er veldig godt differensiert mellom de tre rasene, så grenser oppdragene og brettene mot det plagsomt repetitive.
Innimellom har spillet også en tendens til å bli usedvanlig stillestående og langtekkelig – særlig når du spiller Aliens. Lydmiksen er forøvrig et kapittel for seg selv, men la oss bare konkludere med at når selv fortellerstemmen jevnlig drukner i det monotone kaoset av effektlyder er det simpelthen for dårlig.
Hadde utviklerne kostet på seg en flerspiller-funksjon kunne Extinction muligens vært et verdig sosialt tidsfordriv, men nå fremstår det hele som en noe langtekkelig og relativt platt solo-opplevelse. Men stikk gjerne ned på videosjappa og lei det en kveld, særlig hvis du er fan av Aliens og/eller Predator.
Annonse
