domenenavn

Annonse


«Kvearner.com» OK

domenenavnDet samme er kompanjongen hans, en mann fra Sola. Mannen som kjøpte domenet ble tidligere dømt til sju måneders fengsel for utpressing i Stavanger byrett. Gulating lagmannsrett så helt annerledes på det.

Dette skriver Stavanger Aftenblad.

Lovlig domenehandel

I følge dommen skaffet Sandnes-mannen seg det Kværner-lignende domenenavnet på legalt vis. Da han seinere ved en feiltakelse mottok en konfidensiell e-post fra investeringsselskapet Sundal Collier som skulle til Kværner-konsernet, tok han og Sola-mannen kontakt.

Tilbud – ikke utpressing

Sundal Collier tilbød dem 100 000 kroner for å lholde tett, men Sandnes-mannen skal ha sagt at han ville ha 2 millioner. Retten mener imidlertid at det var Sundal Collier som brakte pengene på bane – ikke de to seinere politianmeldte mennene.

Annonse


Dermed kan verken Sandnes-mannen eller hans kompanjong sies å ha presset dem.

Ikke bedriftshemmelighet

Mannens kompanjong ble i forrige runde dømt til 30 dagers betinget fengsel for å ha åpnet post han måtte ha skjønt inneholdt bedriftshemmeligheter. I lagmannsdretten ble han enstemmig frifunnet. I følge retten foreligger det ikke medvirkning, og han kan heller ikke sies å ha tilstrekkelig tilknytning til Kvearner.com.

Det var imidlertid uenighet om Sandnes-mannens rolle. Rettens flertall mente likevel at vedlegget i e-posten, som inneholdt informasjon om Kværners strategi mot Kjell Inge Røkkes oppkjøpsplaner gjennom Aker RGI, ikke er en bedriftshemmelighet i lovens forstand. Samt at dokumentet ikke ble fremskaffet på ulovlig vis.

Seier for domenehaier

Hvis den blir stående er dommen en slags seier for det som på folkemunne kalles domenehai-virksomhet. Man kan altså relativt risikofritt registrere et domene med et navn som ligner på navnet til et stort selskap eller en stor organisasjon. Om noen ved en stavefeil skulle sende en e-post til din mailserver, kan du fritt lese og bruke mailen for alt det er verd.

Årsaken til dette tilsynelatende absurde faktum er trolig at e-post ennå ikke har samme juridiske status som vanlig brevpost.

For de to frikjente vestlendingene ble imidlertid resultatet magert. De kunne blitt 100 000 raske, lovlige kroner rikere, men endte opp med en langvarig rettsprosess. Og null penger.

Dommen finner du HER.

Annonse