Hopp til navigasjon Hopp til innhold

CUBE-TEST: Eternal Darkness

Det er ikke alltid like lett å skille mellom virkelighet, galskap, og ren ondskap….

Vandøde zombier, beist fra andre dimensjoner, ufattelige mørke krefter, eldgamle templer med forferdelige hemmeligheter, sivilisasjoners skjebner avgjort av demoniske sammensvergelser, og innsikter så forstyrrende at ethvert menneske tvinges til å konfrontere sin egen virkelighet.

Syntes du dette hørtes fristende ut, er det egentlig bare å springe rett ned til spillsjappa etter Eternal Darkness: Sanity’s Requiem med en gang…et mer interssant spill i skrekksjangeren skal du nemlig lete lenge etter.

Mørke krefter

Er du her fortsatt? Ok, la oss ta det fra starten. Du spiller i utgangspunktet en ung kvinne som ender opp i sin avdøde bestars herregård for å prøve å finne ut hva som lå bak hans meget mystiske bortgang.

Og derfra utfoldes en historie som fortelles på en slik måte at du får sjansen til å spille deg gjennom et stort spekter av forskjellige personer opp gjennom historien – alle med unike egenskaper og fantastiske skjebner.

Vi skal ikke røpe for mye, men la oss bare si at mens du kjemper for å beholde din egen mentale helse inntakt er det -igjen- opp til deg å redde verden fra evig fortapelse.

Kampen mot galskpaen

Det er flere vesentligheter som skiller Eternal Darkness fra lignende titler – inkludert Resident Evil og Alone in The Dark-sereine.

For eksempelt gjør et fleksibelt og spennende magick(det høres skumlere ut med k)-system mye for å tilføre variasjon og utfordring til det som ellers ville vært et ganske ordinært adventure-spill.

Men særlig er det galskapsfaktoren som virkelig gir dette spillet personlighet. For jo flere monstre og ugudelige skapninger du blir utsatt for, jo vanskeligere blir det å opprettholde et balansert forhold til virkeligheten…og da begynner ting fort å gå galt, i form av hallusinasjoner og andre merksnodigheter.

Det festlige er at galskapen ikke bare rammer spillfiguren rent virutelt, men også spillmekanikken på en slik måte at du selv kan begynne å lure på hva i huleste det er som egentlig foregår…men vi overlater til deg å oppleve dette på egen hånd.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Hvor er Cthulhu?

Grafisk er dette solide saker, selv om vi har sett bedre. Omgivelsene er stort sett flotte, kamerabevegelsene er spennende, og cinematiske mellomsekvenser bidrar godt til å drive historien videre. Det som derimot ikke alltid er like overbevisende, er detaljrikdommen og teksturer på selve spillfigurene…som i tillegg også har en tendens til å se ekstra unaturlige i sine animerte bevegelser.

En godt gjennomført «ur-ondskap»-stemning skinner tvers gjennom Eternal Darkness, og en tydelig H.P. Lovecraft-inspirert tvist på virkelighetsoppfattelse og galskap er å spore fra ende til annen.

Og når spillet rent gameplay-messig fungerer godt, med et kampsystem plassert sånn halvveis mellom Onimusha (bra!)og Resident Evil(klønete!), sitter vi igjen med et produkt fullt av spilleglede og utfordring for den som liker å nedlegge mer enn en håndfull timer i horror-eventyr.

Vi kunne godt ønsket oss mer variasjon i monsterutvalget, og en mindre lineær spillprogresjon, men det får så være. Dette dykket inn i mørket er absolutt spennende saker, og alle med et fnugg av interesse for det okkulte vil kunne hente mye her.

Stikkord: gamecube_test, spilltester, testprodukt