For de av oss som hang over fysikkbøkene og forsøkte å begripe hvordan Einstein kom frem til sin E=mc2 kommer meldingen fra de australske forskerne som manna fra himmelen. Selvsagt var det en grunn til at vi ikke forstod relativitetsteorien – den stemmer jo ikke – i alle fall ikke helt?
Lyshastigheten
Jeg skal ærlig innrømme at arbeidet Einstein gjorde er like ubegripelig for meg som resultatene av den nyere forskningen. Men skal vi tro en artikkel i vitenskapsmagasinet Nature er altså lyshastigheten i ferd med å avta. Sikkert trist for Opticom og andre som skor seg på lyshastigheten, men bra for oss andre som ventelig vil kunne gå ned et par hakk på solfaktoren nå som lyset ikke lenger kjører like fort.
Tøy og bøy
Mye vann har rent i havet siden 1905 da den 26 år gamle Albert Einstein lanserte sin relativitetsteori. Etter at forskere i en årrekke hadde tatt det for gitt at Newton var fysikkens konge og at tid, rom, gravitasjon og bevegelse var faste størrelser kom altså Einstein med sin teori der alt i verden kunne bøyes, tøyes og trekkes på de mest besynderlige måter.
Einstein brukte ren hjernekraft for å utarbeide sine teorier. Først mye senere var teknologien kommet langt nok til at det var mulig å etterprøve påstandene, og så fant man at Einstein hadde rett.
Annonse
Kvasarene røper alt
Men det har han altså ikke lenger, i alle fall ikke i en hver sammenheng. De australske forskerne har puttet sorte hull, kvantefysikk, kvasarer og alt som er uforståelig inn i teoriene sine og er kommet til at lysets hastighet har avtatt. Det gir begrepet bremselys et helt nytt innhold.
Hvordan de fant det ut? Enkelt!
Forskerne studerte lyset fra de fjerneste gjenstandene i verdensrommet, kvasarer opp til en milliard ganger større en vår sol, og 10-12 milliarder lysår borte. Lyset fra disse kvasarene har beveget seg gjennom verdensrommet i det meste av universets eksistens, og det har med seg informasjon om hva som har skjedd under veis.
Skyer av gass
På sin lange reise gjennom universets vakuum passerer lyset gasskyer fulle av metall. Fotonene i lyset, små energipakker som utgjør selve lyset, påvirkes av elektronene i disse skyene, eller nærmere bestemt av de små ladde partiklene som kretser om kjernen i metallatomet. Dette gir lyset et fingeravtrykk når det treffer jorden. Dette avtrykket kalles lysets finere struktur-konstant.
Bare å måle, så ser du det..
Ved å måle strukturkonstanten i det 12 milliarder år gamle lyset fant forskerne ut at konstanten var noe høyere for noen milliarder år siden enn den ville vært i dag. Det kunne bare bety to ting. Enten var elektronenes elektriske lading øket, eller så hadde lyshastigheten avtatt.
Sort hull
Ved hjelp av Stepen Hawkins formel for sort-hull-termodynamikk fant forskerne ut at den elektriske ladningen ikke kunne ha økt, fordi det strider mot prinsippet om at energi bare kan strømme fra et varmt punkt mot et punkt som er kaldere.
Vips – så lå forklaringen i dagen. Men det nytter neppe å etterprøve teorien ved hjelp av brennglass, linjal og stoppeklokke. Og i praksis fungerer Einsteins teorier fortsatt like godt. Dessuten kan det jo være noe de australske forskerne har oversett.
Er du særlig interessert kan du lese mer om forskernes arbeid her: http://www.nature.com/cgi-taf/DynaPage.taf?file=/nature/journal/v418/n6898/abs/418602a_fs.html
Annonse
