Den kan sende informasjon til flere tusen punkter samtidig, og er i stand til å korrigere egne feil. Dette gjør hjernen interessant for ingeniører som skal utvikle neste generasjons datamaskiner.
Hjernekirurg
Seniortekniker Kerry Bernstein i IBM sier de teknologiske mulighetene er overveldende. Han begynte å jobbe med dette for fem år siden etter å ha snakket med en hjernekirurg ved sitt lokale treningssenter.
Martin Bednar, som da var leder for hjerneforskningen ved universitetet i Vermont forklarte ham hvordan nervecellene i hjernen jobber, mens Bernstein fortalte om transistorer og brikker, skriver Associated Press. De to fant at det var skremmende mange likheter i den underliggende fysikken.
Så de stilte seg det samme spørsmålet – når den underliggende fysikken er den samme, vil ikke da begge systemer utvikle seg i samme retning for å løse problemer?
Annonse
Parallelle signaler
– Svaret er ja, men hjernen fant den beste måten å gjøre det på. Den har en klokkefrekvens på om lag 12 kHz og bruker nesten ikke energi. Årsaken kan vi ikke kopiere i elektronikken. Hjernen kan utføre massiv parallellisme. Det betyr at en bit kan spres i 100.000 andre nervetråder, sier Bernstein.
Hjernen vokser
– Mens datamaskiner blir stadig raskere blir brikkene mindre og mer pakket med informasjon. Men elektronikken er fortsatt i den bratte stigningen i utviklingskurven. Mens et pattedyr trenger 100.000 år på å utvide hjernen med en kubikkcentimeter, dobles prosessorenes kapasitet i løpet av 12 til 18 måneder, sier Bernstein.
Fjernstyrt rotte
Men for å komme forbi de fysiske begrensningene trengs en ny måte å utvikle datamaskiner på. En retning er implantering av nerver i datamaskiner. På samme måte kan elektronikk implementeres i hjernen. Han trekker frem eksempelet der forskere har klart å fjernstyre en rotte ved å operere elektronikk inn i hodet på den.
Hjelper slagpasienter
For pasienter som har hatt slag vil elektronikk kunne bedre funksjonaliteten i den skadde delen av hjernen. – Vi har allerede utviklet en krets som ligner svært mye på en nervecelle. På sikt vil vi kunne kopiere menneskehjernen, hevder Bernstein.
Levende elektronikk
Han og flere andre ingeniører tror vi ser forløperen til det som vil bli de første elektroniske artene. Vil vi da kunne sende tankene våre som e-post?
Annonse
