Nok en gang tar du på deg rollen som John Mullins, en interkontinental leiesoldat, som er kompetent i et meget stort arsenal av moderne våpen. Gjennom et retrospektivt oppdrag i Praha blir du møtt med SOF2’s svært overbevisende grafiske innpakning. Det oser av atmosfære i de tåkefylte og regntunge gatene.
Umiddelbart får du lagt hendene på AK-74 Kalashnikov rifla, og våpenene i SOF2 er interessante. Hvis du liker våpenrealismen som fremmes i Counter Strike og Operation Flashpoint, så kommer du til å elske SOF2. Våpenene hopper med mye rekyl, spruter kuler og oppfører seg tilnærmet overrealistisk.
Videre er det svært overbevisende hvordan forskjellige materialer enten kan penetreres, eller stoppe dine kuler. Hett tips: Bruk terrenget til din fordel – Gjem deg bak metall!
Terrorister igjen
Når du etter hvert tvinner opp de løse trådene i Praha, kommer spillet i gang. Bio-terrorister har laget et nytt todelt virus (tittelen Double Helix henspiller på dette), og du er mannen til å stoppe dem.
Annonse
Du møter igjen din gamle kompis og våpen-dealer Sam fra SOF1, som gir deg både info og utstyr forann dine oppdrag. Det er rundt 10 single player missions, fordelt på over 70 levels, så størrelsen på spillet er det ingenting å si på.
At plottet derimot er relativt uengasjerende og klumsete bygd opp er utilgivelig.
SOF2 har også en random-mission-generator. Denne er svært morsom, og kan benyttes både i single-player og multi-player. Multi-player virker også svært lovende, men masse forskjellige modi; DeathMatch, Lag-DM, Capture The Flag, Infiltrasjon og eliminasjon.
Visuell fest
I ditt første oppdrag havner du i Colombias Jungel – og her florerer det med eye-candy. Den svaiende vegetasjonen i Colombias urskog (takket være den implementerte TORR Terreng koden) er svært imponerende.
Det beste aspektet er at terrenget gir deg en taktisk fordel – Gjem deg i det høye gresset og sett opp et bakhold. Det er vel ganske unødvendig å poengtere at dette kan bli en höjdare i multiplayer spill.
Om terrenget er imponerende, så er modelleringen av karakterene og våpen helt rå. Det spruter polygoner både av våpen (rundt 1500 polys) og fiender (ca 3000 polys).
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Voldsorgie
Animasjonene er også svært naturtro, takket være den skeletale modelleringen. Fiendene gjør mye små-snacks (slenger seg over barrikader, hiver seg i dekning, skyter rundt hjørner og over kasser), men overfokuseringen på hvordan de dør er litt på kanten av det som er nødvendig.
SOF2 tar den helt ut når det kommer til gore. Det tidligere nevnte GHOUL2 rendering systemet gir deg en per-pixel nøyaktighet på hvor dine kuler river gjennom motstanderene. Blodet spruter i alle retningen, og kroppsdeler flyr. Muligheten til å maltraktere dine døde motstandere er også en mildt sagt syk feature.
Tam AI
LICH AI Systemet som ble implementert i det første SOF er tilstede, således ICARUS2 Scripting Systemet. Fiendene dine prøver sitt beste for å bruke terrenget til sin fordel, og svermer deg i koordinerte rush. Blir de såret slipper de våpnene og springer etter dekning.
Dessverre er de scriptede sekvensene tamme og livløse, og ofte har fiender en lei tendens til å dukke opp fra intet. Dette takket være at dine progresjon gjennom brettene setter i gang forhåndsprogramerte offensiver. Dette er en utrolig irriterende ting, siden fiender ofte dukker opp fra steder du allerede har undersøkt.
SOF2 redder seg for ofte på å sverme deg med dumme fiender, i stedet for å sende på deg noen få smarte. Evnen til å hoppe over et gjerde er ikke nok til å skape en “smart” AI. Jeg hadde ventet meg mye mer fra dette spillet etter å ha lest forhåndsomtalene.
Overbeviser ikke
Jeg er en stor fan av FPS sjangeren, men SOF2 kommer dessverre til kort. Det den beviser gjennom sin teknologiske runking, mister den fort i lettvinte løsninger.
Det hele føles mer som en kald teknologisk oppvisning enn et spill med sjel.
Multiplayer modusen er dog svært lovende, spesielt med tanke på muligheten for å spille på tilfeldig generete maps, og en mengde forskjellige spill-modi! Men solo-opplevelsen vil nok dessverre bli fort glemt…
Annonse
