Da Z ble lansert på midten av 1990-tallet var det ingen spillteknisk revolusjon, men et friskt og humoristisk pust inn i RTS(Realtime Strategy)-sjangeren. Oppfølgeren Steel Soldiers gjør et hederlig forsøk på det samme i 2001, men får det bare nesten til.
Du har kommandoen over de lystige robot-troppen til den store korporasjonen MegaCom, som ved spillets start er i ferd med å slutte fred med den bitre fienden TransGlobal. Men det går som det må, og da en skyteglad offiser blir litt for ivrig i det demilitariserte området på planeten Rigel er krigen i gang for fullt igjen.
Z: Steel Soldiers følger trenden med RTS-spill for tiden, og har tatt skrittet helt og holdent over til sanntidsgenerert 3D-grafikk. På overflaten ser da spillet også ut som et halvt dusin lignende titler på markedet for tiden, som alle dreier seg om å sanke ressurser, bygge tropper og baser, og slippe dine ødeleggelsesvåpen løs på fienden med all din tyngde.
Her finner du ingen særlig spennende nye soldater, kjøretøy, eller våpen, og har du spilt et hvilket som helst annet RTS vil ha null problemer med å mestre dette spillet etter få forsøk. .
Annonse
Det lille ekstra
Likevel har Steel Soldiers sitt særpreg, som gjør at du faktisk kan finne det verdt å bruke tid på «nok et sånt spill». Først og fremst har dette med måten ressurser er håndtert på.
Du slipper nemlig å bygge innhøstingsmaskiner, gruver, eller bærplukkere for å sanke inn hva det nå skulle være av penger eller mineraler. I stedet er spillbrettene delt opp i en rekke soner, som du må tilkjempe deg kontroll over. Til enhver tid er det slik at jo flere soner du kontrollerer, jo flere «credits» disponerer du. Og jo flere credits du har, jo mer kan du bygge.
Denne måten å spille på, gjør også at du får veldig mye å passe på utover startbasen din, etter hvert som du vinner nye områder. Resultatet er en rekke konflikter og kamper rundt omkring på kartet, i langt større grad enn i andre spill hvor det ofte bare er om å gjøre å sende horde på horde mot hovedbasen til motstanderen.
Når du i tillegg slipper å bekymre deg noe videre for innsanking av naturressurser, blir det naturligvis også mer tid til å holde krigsproduksjonen gående, og mer tid til kamp. Spillet går derfor unna i høyt tempo, noe som er moro for de som er glad i kjapp action, men fanatiske base-byggere vil muligens ikke finne den store tilfredsstillelsen.
Kjapt…men tregt
Det høye tempoet blir dessverre litt hemmet av et det rett å slett kreves litt for mange musklikk for å få ting til å skje, hovedsaklig på grunn av mangel på tastatursnarveier. En nedlastbar oppgradering tilfører noen meget velkomne grunnleggende tastekommandoer, men det er likevel ikke til å komme unna at spillet lider av et noe tungvint grensesnitt.
Steel Soldiers er både underholdende og til en viss grad utfordrende, selv om du som alltid må finne en eller flere menneskelige motstandere før du virkelig får problemer med å vinne.
Vi har likevel ingen problemer med å anbefale dette spillet til de som liker RTS-spill, så lenge du er klar over at dette ikke er noen ny StarCraft.
Annonse
