I henhold til Bredbåndsmeldingen skal befolkningen ha et markedstilbud på bredbånd innen 2004, mens sykehus, skoler og offentlige virksomheter skal ha et markedstilbud innen 2002.
Både Regjeringen og det politiske flertallet, gikk inn for at det offentlige ikke skal bistå i utbyggingen men heller tilrettelegge for ulike aktører og skape etterspørsel.
I følge Dagens Næringsliv, er det heller tvilsomt om Regjeringen klarer å nå sine målsetninger, verken for private brukere eller offentlige virksomheter.
Finnes ikke konkrete planer
Etter Regjeringens plan er det nå bare ett år til offentlige virksomheter skal ha bredbånd, men de fleste kommuner har ennå ikke planer for hvordan de skal skaffe seg det. Ikke har de økonomi til det heller.
Annonse
Det finnes 3800 norske skoler som i teorien skal ha bredbånd innen 2002. En undersøkelse som IKT Norge har gjennomført i 60 kommuner, viser at kun ni prosent har satt av penger til bredbåndsutbygging.
Per Morten Hoff i IKT Norge, mener det er skremmende at kommunene ikke er mer på hugget.
Regjeringen mener de gjør sitt
-Vi mener at regjeringen foreløpig har fulgt intensjonen i Bredbåndmeldingen, og planlegger ingen særskilte tiltak, uttalte statssekretær Roger Ingebrigtsen, da han representerte Regjeringen på et bredbåndsseminar i regi av SINTEF.
En rekke kommersielle aktører bygger nå bredbånd i Norge, men likt for dem alle er at de bygger ut i tettbygde strøk og primært byer.
Den gamle telemonopolisten Telenor vil kun dekke halve landet med høyhastighetsnettet. Men det pågår også bygging i en rekke områder, som Regjeringen ikke har oversikt over.
Blant annet har flere kraftlag nå satt i gang utbygging for å gi bredbånd til sine strømkunder. Flere av kraftlagene har ulike kommuner på eiersiden, noe som kan bidra til utbygging også i grisgrendte strøk.
Annonse
