Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Har vi godt av IT-revolusjonen?

Vi kan være tilgjengelige for kommunikasjon med omverdenen hvor vi vil – når vi vil – og på den måten vi vil. Og oftest vil vi hele tiden. Karl Morten Busk i Siemens spør: er dette sunt?

datanerd
I et leserbrev til ITavisen.no skriver markedsdirektør Karl Morten Busk i Siemens Business Services:

Det meste av all informasjonsteknologi brukes i dag til enten å gjøre arbeids- og fritidsaktiviteter tidsbesparende eller å øke informasjonstilgangen. Men når skal vi stoppe opp og spørre oss hva vi bruker den sparte tiden og all informasjonen til? Vi lever i en verden der forandringene skjer raskere enn noen gang.

I vår nesegruse beundring for all ny IT-teknologi tror jeg vi mister en viktig del i vår utvikling. Vi glemmer at IT – som all annen teknologi – bare er et hjelpemiddel som kan brukes eller misbrukes. Det ligner på misbruk når det lanseres mobiltelefoner for barn under 8 år. Det ligner misbruk når vi er kommet så langt at en del av »belønningen» for dyktige medarbeidere er at de får lov å slå av mobiltelefonen.

Hvor mye informasjon trenger vi?

Vi vet at lagringskapasiteten for PC’er dobler seg hver 6 – 9 måned. Dette betyr at vi om et snaut år kan lagre dobbelt så mye informasjon som i dag. Vi ser at det allerede i dag er under utvikling systemer for å sile den informasjonen som skal tilflyte oss. Vi vil kunne velge å sortere ut informasjon som ikke er relevant for oss. Et kunnskapsbasert silingssystem vil gjøre det mulig å redusere den informasjonen som kan hentes ned. Men er det noen som spør hvor mye informasjon vi egentlig trenger?

Hva slags produkter får vi?

Vil vi se en utvikling der PC, TV, Radio, Telefon, alarmsentraler etc legges inn i en maskin. Med trådløs interface mellom ulike IT-verktøy som printere, faxer, telefon og PC vil også både kontoret og hjemmet se annerledes ut. Problemet i dag er at rekkevidden er begrenset. Men også her skjer det et voldsomt utviklingsarbeid, f. eks Blue Tooth i USA. Samtidig vil vi få mer spesialutviklede kommunikasjonsprodukter. Med stemmestyring av PC vil det kunne utvikles mange gode (og dårlige) produkter. For eksempel vil handikappede kunne ta i bruk IT-verktøyene på en helt ny måte. Og sikkerhetsproblemene vil være enklere å løse. Stemmestyrte løsninger finnes, men er i dag for dyre å sette i produksjon.

PC skjermen vil om noen år være erstattet av et hologram. Dersom vi i dag synes det rart å se folk gå på gaten å snakke »ut i luften», kan man jo bare forestille seg hvordan det blir seende ut når vi stemmestyrer en holografisk skjerm. Stirrende ut i luften sier vi: » jeg vil til Windows 2000, mine dokumenter, sak 233!» og så svarer »PC»: »du er oppkoblet»

Trenger vi fysisk kontakt?

Vi vil kunne ha med oss telefon og PC overalt og ha muligheten til full trådløs nedlasting av all informasjon på Internett, vi behøver ikke engang å snakke med våre venner »ansikt til ansikt». Allerede for tre år siden lagde vi i Siemens et forsøkkontor, der alle kunne logge seg på og så få tilgang til alle fasiliteter de normalt hadde på eget kontor. Veldig spennende med en gang, men det viste seg raskt at folk nektet å bruke dette »kontoret». Den personlige kontakten mennesker i mellom undervurderes nok i stor grad når fremtidsløsningene planlegges.

Det er ingen grunn til å tro at folk utenfor jobben i lengden vil trives med å kommunisere med omverdenen via elektroniske hjelpemidler. At vi er avhengige av positive og negative tilbakemelding direkte i kontakt med andre mennesker kan ikke betones nok. Jeg tror eksperimenter av typen: hvor lenge kan jeg bo i en leilighet uten fysisk kontakt med omverdenen – er dødfødte. Vi kan kanskje lære noe om hva som er teknisk mulig, men ikke noe om hva som er ønskelig.

Virtuell virkelighet?

For den neste generasjon IT brukere vil vi se at verden oppleves via nettet! Det som ikke finnes der – finnes ikke! Allerede nå ser vi en ny form for analfabetisme under utvikling. Hvis strømmen blir borte fra Pc-en er det mange som ikke kan lete frem et telefonnummer fra telefonkatalogen. Dette betyr at intelligente mennesker nærmest blir analfabeter dersom IT verktøyet streiker.

Elektroniske spor overalt

Elektrolux har allerede lansert et kjøleskap som kan registrerer hva som legges inn/taes ut dvs styre innkjøpene dine. Det neste blir vel at kjøleskapet kommuniserer med kjøpmannen slik at du slipper å finne ut hva du mangler. Dermed er redselen mange hadde når alle rabattkortene ble innført bare for blåbær å regne. Storebror vil se deg overalt. Vi vil legge igjen våre spor hver gang vi via nettet handler, vasker bilen, bestiller ferieturen, kjøper den siste boken, gjør våre banktransaksjoner. Hvordan vi skal hindre misbruk av disse sporene vil bli et vekstområdet.

Mange vil nok med rette føle en viss skepsis til å ta i bruk alle de nye »gadgetene». Men på tross av dette er det også slik at det allerede i dag er mange som er villige til for eksempel å kjøpe elektroniske chips som forenkler tankingen av bilen med fem sekunder. Å bruke penger på slikt vil andre hevde er rimelig bortkastet, men i vår iver etter å spare tid er det tydeligvis nærmest ingen grenser for hva vi er villige til å ta i bruk. Det synes som om det å spare tid er blitt ett mål i seg selv, og at vi har sluttet å spørre oss selv hva vi skal med den ekstra tiden.

Bomben i Atlanta

Hvor avhengige vi etter hvert er blitt av IT/strøm kan illustreres ved mange eksempler. Da bomben smalt i Atlanta ble kjelleren i bygningen sterkt rammet. Der hadde en del selskaper sine dataservere. I dag er alle disse selskapene konkurs. De greide ikke å restaurere sin informasjon. Alle flyselskap vil sannsynligvis gå konkurs etter fire – fem dager dersom IKT systemene svikter. Strøm er for oss blitt det samme som huleboernes ild. Vi ser at det hvert år legges ned store summer/investeringer i kriseberedskap for sentrale institusjoner som forsvar, skatt, statsadministrasjon etc. Bombe-, stråle- og miljøsikre installasjoner. Dobbel og trippelbackup, nødstrømanlegg etc.

Steelboat Springs i Colorado er en by som på mange måter ser ut til å ønske å gjøre seg uavhengig av ekstern strøm(energi) tilførsel. Nesten hele byen går på solkraft. Fra et samfunnsmessig og f. eks forsvarsmessig synspunkt vil fremveksten av slike byer/miljøer være ønskelig. På mikronivå ser vi også at det forskes voldsomt i å gjøre PC maskinen selvforsynende med energi. Vi vil nok se den samme utviklingen som vi så når det gjaldt kalkulatorer. De første som erstattet de mekaniske var eldrevet via nettet. I dag får vi svært avanserte lommeregnere som drives av solenergi.

Redsel for utviklingen

Bør vi gå rundt og frykte utviklingen? Etter min mening er det sannsynligvis slik at vi nå ser en periode med misbruk og feilinvesteringer innen IT, slik man historisk har sett i utviklingen av andre bransjer. Bilindustrien er full av feilkonstruksjoner og satsinger på ideer og løsninger/produkter som ikke var liv laget. Det samme vil vi nok se innen IT. Men det er viktig at vi som forbrukere ikke gjør oss til slaver av den nye teknologien, men stiller spørsmål som: Hva skal vi med dette? Hva skal vi bruke den tiden vi sparer til?

Jeg tror det er viktig at folk flest får et normalt forhold til IT og hva dette faktisk er. For mange er fremdeles preget av en nesegrus beundring av hva en IT-ingeniør kan få til. Vi ser nesten på disse menneskene som moderne trollmenn. Vi må innse at IT er et verktøy og ikke en levemåte. På meg virker det som om mange lider av en ny folkesykdom : IT-bullemi. Vi får aldri nok, men kaster bort det vi kunne brukt fornuftig.

Jeg mener vi må komme tilbake til en diskusjon om hva vi faktisk skal bruke den sparte tiden og all informasjonen til slik at alle kan få et bedre liv. Og i et kvalitativt bedre liv står menneskelig kontakt mer sentralt en ny IT-teknologi.

Bransjen må bli flinkere til å selge det som muliggjør bedret livskvalitet for kunden. Og så må vi som forbrukere stille krav til at denne verdiskapningen skal ligge på områder som vi faktisk ønsker. Det burde ikke være nok at vi kjøper noe for å spare tid, når vi ikke samtidig sier noe om hva vi skal bruke den sparte tiden til. Hvis det er å jage flere produkter som skal spare oss enda mer er vi kommet inn i en dårlig sirkel.

Bransjen må også åpne seg mer. Fremdeles skaper vi inntrykket av at IT er noe mystisk som må beskyttes mot innsyn. Vi har for eksempel utviklet et språk som vanlige folk ikke skjønner., vi lar ekspertene styre oss i for stor grad og vil ikke være med på at forbrukerne har behov for annet enn mer megabytes. Jeg vil sammenligne dette med middelalderprestene som holdt prekenene på latin for en menighet som ikke skjønte et eneste ord, eller på legestanden som i mange år brukte den samme latinen til å forklare folk hva slags sykdommer de hadde.

Kommunikasjon er dog avhengig av at to parter snakker samme språk. Vi må selvkritisk innrømme at vi er i en bransje som leverer verktøy til et marked som ofte er mer interessert i verktøyet enn hva det skal brukes til. Dette må det bli slutt på! Og jeg tror det er en fordel av vi i bransjen selv gjør noe for dette – så slipper vi å få dette i »bakhodet» om noen år.

Jeg tror vi alle ville være tjent med at IT-bransjen sørger for å gjøre forenkling, kunnskapsoverføring og ansvar til nøkkelord for utviklingen. Og ikke fortsetter å dyrke den spesifikke IT-kunnskapen som nærmest religiøs.

Karl Morten Busk er markedsdirektør i Siemens Business Services