– Finansieringen av utbygningen regner vi med å klare selv, men vi trenger partnere med teknologisk og markedsmessig kompetanse på mobilnett, sier adm. direktør Øyvind Hauge i Enitel.
Enitel er også interessert i finansielle partnere og partnere som kan levere innhold.
– Banker vil være interessante partnere, sier Hauge, men han vil ikke si noe om hvem Enitel er i samtaler med.
Bredbånd i bunn
Hauge mener Enitel vil være bedre posisjonert enn de fleste UMTS-søkerne – minst ti aktører har flagget sin interesse – til å få en lisens, fordi Enitel disponerer et fibernett som i løpet av året vil dekke mesteparten av landet fra Kristiansand til Tromsø.
Annonse
– Det setter oss i stand til å bygge raskt ut et UMTS-nett som dekker myndighetenes krav, og vi kan gjøre det med lavere kostnader enn de fleste. Vi har i dag et mer moderne bredbåndsnett enn for eksempel Telenor, sier Hauge.
Enitels stamnett vil også gjøre det mulig for Enitel å bygge ut UMTS med bredere dekning enn minimumskravet Samferdselsdepartementet stiller – de seks største byene pluss Bodø og Tromsø. Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen signaliserte nylig at søkere som kan tilby bredere dekning enn minimumskravet vil stille sterkere i konkurransen om lisensene.
– Vi vil tilby bredere dekning enn minimumskravet, sier Hauge.
700.000 i kundebasen
Hauge ser et UMTS-nett som en naturlig videreføring av selskapets satsing på mobiltelefoni. Til høsten tilbyr Enitel mobile tjenester over NetComs nett.
I tillegg til landsdekkende bredbåndsnett har Enitel også investert flere titalls millioner i til sammen ca. 250 antenneplasser (»siter») for plassering av mobile basestasjoner i de fire største byene i Norge.
Enitel vil i år bruke vel 30 millioner kroner på en kampanje som har til hensikt å etablere merkenavnet (»branding»). Dette skal danne en del av grunnlaget for en markedskampanje hvor Enitel får tilgang til en kundedatabase som teller over 700.000 navn – som er kundene til de vel 50 el-verkene som er blant Enitels eiere.
Noen »bundling» av kilowatt og teletjenester er foreløpig ikke aktuelt, men Hauge varsler at el-verkenes kunder snart vil få »spesialtilbud», med mulige rabattordninger.
Enitel hadde ved utgangen av mars 164.500 telefonikunder og 51.500 internettkunder, en stor del av dem fra det tidligere Telia Norge, som Enitel overtok med virkning fra 27. januar. I løpet av første kvartal fikk Enitel 33.000 nye privatkunder på telefoni.
Bitstrøm
Når Enitel tar sikte på å bli Norges nest største teleoperatør, etter Telenor, bygger ambisjonene også på at Enitel gjennom sine eiere vil få tilgang på et aksessnett som allerede dekker over 99 prosent av de norske husstander – strømnettet.
– Teknologien for overføring av data på strømnettet er ikke moden ennå, men vi ser jo at enkelte allerede skal i gang med prøvedrift. Gjennom våre eiere regner vi med å få i stand avtaler med de lokale el-verkene for å benytte det lokale strømnettet som aksessnett for teletjenester, sier Hauge.
Annonse
