For WAP (Wireless Application Protocoll) er enkelt sagt Internett ”Light”. Det ble laget slik at enkle Internett-tjenester og informasjon skulle kunne lastes ned på mobiltelefoner og lommedatamaskiner, som har små skjermer og har lave hastigheter for overføring av data.
Det var i hovedsak mobilprodusentene Ericsson, Nokia og Motorola som sammen med programvareselskapet phone.com (tidligere Unwired Planet) som tok initiativet til å lage en felles standard for Internett-tjenester til mobile enheter.
Ingen trylleformel?
Men WAP er ingen trylleformel som gjør at du kan surfe på all verdens grafisk tunge websteder via mobil. I første omgang vil WAP-tjenestene i all vesentlighet være tekstbaserte – slik som Gopher var, forløperen til World Wide Web.
Men når problemet med datahastighet er løst, i løpet av ett år (?), så vil også grafikk, lyd og video bli en del av de mobile nettjenestene. Med lanseringen av GPRS (General Packet Radio Service) vil vi nemlig få mer en tre ganger ISDN-hastighet (64 kbps per kanal) på mobiltelefoner – opptil 170 kbps.
Annonse
Mikronettleser
For å få tilgang til Internett-tjenester via WAP trenger du en nettleser som forstår WAP-standarden. Som på web der skriftspråket er HTML (HyperText Markup Language), så er WML (Wireless Markup Language) WAP-språket.
Fordelen med WAP er man kan utnytte mobiltelefonens funksjonalitet samtidig som man bruker Internett. Et eksempel på dette kan være å slå opp i en elektronisk telefonkatalog via Internett, merke telefonnummeret man har slått opp på og velge å ringe direkte – eller lagre navn og nummer rett på telefonens SIM-kort om man vil. Også tekstmeldinger (SMS – Short Message Services) kan kombineres med WAP-tjenestene.
Viktige WAP-portaler
Fordi mobiltelefonene ikke er særlig egnet til surfing (liten skjerm og ”bare taster”), forventer man at portaler blir viktige for WAP-brukeren. Disse portalene vil gjennom sine menyer gi brukerne tilgang til både informasjon (nyheter, vitser, e-post m.m.) og tjenester (bank, kino, tog m.m.).
Både Telenor og NetCom er i ferd med å bygge opp sine egne WAP-portaler, slik at det skal bli lettere for deg å finne fram til de mobile Internett-tjenestene.
Men etter hvert som man finner frem til sine egne favorittsteder med WAP-tjenester, vil man selvsagt kunne legge inn ”bokmerker” på mobiltelefonen, slik at man slipper å klikke seg fram hver gang.
Mer enn leke
Man regner med at WAP ikke bare kommer til å endre hvordan vi forbrukere tilnærmer oss Internett, men også næringslivet vil se nye muligheter. Med WAP på mobiltelefonen slipper man eksempelvis å drasse på en bærbar PC bare for å sjekke møtekalenderen på bedriftens Intranett.
I Norge er det om lag 2,5 millioner mobiltelefonbrukere. I løpet av år 2.000 vil mange av oss ta i bruk WAP-tjenester. Anslagsvis vil mellom 150.000 og 400.000 nordmenn kjøpe WAP-telefon i løpet av 2000.
Og det er neppe å ta for hardt i hvis vi hevder at man med WAP er i ferd med å gå inn i en ny tidsalder for Internett.
Annonse
