Uten bakgrunnskunnskap og muligheter til refleksjon, risikerer vi raskt å blir historieløse.
Utstillingen “Veien til Internett” åpner førstkommende lørdag – 29. januar – og en av ildsjelene bak prosjektet – Bjarne Nærum – forteller til Telecom Revy at utstillingen tetter et hull i Telemuseets permanente utstilling.
Telemuseet har valgt å fokusere på fem årstall i Internetts historie.
1969
Det begynte med den kalde krigen. Amerikanernes nærmest panikkartede reaksjon på at kommunistene i Sovjetunionen maktet å sende en satellitt i bane rundt jorda allerede i 1957 førte til mye forsvarsorientert forskning.
Annonse
Forløperen til Internett ble kalt ARPANET og i 1969 ble de fire første forskningsmiljøene i USA knyttet sammen via dette nettet. Slik oppnådde man å dele kostbare dataressurser og fremme både kommunikasjon og forskning.
Kun for forskere
Etter dette skjer utviklingen utrolig hurtig. Stadig flere universitets- og forskningsmiljøer knytter seg opp mot nettet. Teknologien utvikles raskt og flere tjenester kommer til.
– Samtidig er det viktig å huske på at folk sto i kø for å få privattelefon til ut på åttitallet, sier Nærum og legger til at manuelle sentraler var operative til langt inn i samme ti-år. Her i landet var fremtiden fjern!
1973 – Norge på nett
Som første land utenfor USA knyttes Norge til ARPANET i 1973. Igjen var den kalde krigen en viktig drivkraft, for en av grunnene til at dette skjedde så tidlig var, ifølge Nærum, NORSAR, en norsk målestasjon som blant annet overvåket atombombeprøver i Sovjetunionen.
Dette året er ca 35 vertsmaskiner og 2.000 brukere knyttet til nettet. 75 prosent av trafikken utgjøres av elektronisk post, og brukerne har allerede begynt å klage over fulle postkasser!
– Omtrent på denne tiden begynner de mer uoffisielle mailing-gruppene å komme på banen, forteller Nærum. En av de mest poplære var ”SF Lovers” eller elskere av science fiction-litteratur. Men så hadde da også kommunikasjon på nettet karakter av science fiction på 70-tallet.
1986Allerede på syttitallet ser man altså kimen til at brukerne begynner å bli en drivkraft i historien om Internett. Dette blir tydeligere i 1986.
På den tiden var navnet Internett brukt i økende omfang, og den militære delen av nettet var blitt skilt ut allerede tre år før. I løpet av dette året øker antall vertsmaskiner fra ca 2.000 til 5.000.
Med PCen og andre typer rimelige mikromaskiner entrer datateknologien privatsfæren. Selv om det fremdeles har et visst tilsnitt av science fiction for folk flest, begynner mange å bruke teknologien til kommunikasjon og innhenting av informasjon.
Nyskaping
Ved hjelp av modem og telefon kobler de seg opp mot såkalte elektroniske oppslagstavler, og på dette området skjer det mye spennende og nyskapende, noe også utstillingen tar mål av seg til å vise.
Samtidig lanseres Teledata-teknologien. Den viser seg å være et blindspor, ikke minst fordi brukergrensesnittet ikke er stort bedre enn på tekst-TV, men vyene om informasjonssamfunnet i stor stil begynner å falle på plass.
1994 Oslo-nett og OL
ARPANET har 25 års jubileum og Internett og World Wide Web dominerer. Internett ble åpnet for kommersielt bruk i 1990.
– OL på Lillehammer ble på mange måter et gjennombrudd, forteller Nærum. Det lille firmaet Oslonett var først ute med å tilby kommersiell tilgang til Internett og de la ut resulatatservice på nettet fra konkurransene på Lillehammer. Folk fra hele verden var på besøk, og trafikk-kapasiteten måtte økes gang på gang for å møte etterspørselen.
IBM protesterte
IBM hadde enerett på informasjonsservice, men saken ble løst ved at datagigantens logo ble lagt ut på nettsidene til Oslonett.
– Men her ser vi et av mange eksempler på at de store og tunge aktørene i dette markedet ofte har hengt litt etter, sier Nærum. Det er blant uavhengige krefter at mye av nyskapingen har kommet.
Kritikk
Dette gjelder ikke minst også de statlige teleselskapene, mener han, og antyder at det nok kan ligge en del kritikk for eksempel av Televerket og senere Telenor i utstillingen på Telemuseet.
Nærum forteller dessuten med mer enn et snev av stolthet i stemmen at Oslonetts historiske webber kan brukes og lastes ned, komplett med bilder og lydfiler på en av maskinene i utstillingen. De samme sidene vil etter hvert kunne lastes ned fra Norsk Telemuseums hjemmesider på www.norsktele.museum.no
– Jeg fant disse sidene bare et par uker før de skulle slettes, sier han og er glad for å kunne meddele at Telemuseet nå vil ta vare på dem og bevare dem for ettertiden. I den forbindelse etterlyser Nærum mer bevissthet rundt nødvendigheten av å ta vare på den digitale historien. Mange viktige dokumenter og historisk materiale forsvinner ut i det store intet, mener han.
I dag
– I dag har Internett etablert seg som en kommunikasjonskanal ingen lenger kan overse, sier Nærum, men utstillingen sørger for å minne om at globaliseringen ikke nødvendigvis er noen idyll av likhet eller rettferdighet. Når man forlater denne delen av Norsk Telemuseums montre blir man minnet om følgende: ”
Lukket
Fortsatt er imidlertid bare to prosent av verdens befolkning tilknyttet Internett. Den digitale ”globale landsbyen” er foreløpig lukket for de aller fleste. Mer enn halvparten av oss har ennå ikke engang brukt en telefon. Det er færre telefoner i hele Afrika enn i byer som New York og Tokyo.
I 1999 har Afrika omtrent like mange Web-sider på Internett som lille Latvia, med en befolkning på under tre millioner mennesker. World Wide Web vokser fort, men ikke jevnt.”
Annonse
