Bakgrunnen er avsløringene fra i sommer da det ble kjent at Telenor har lagret lister med overvåkede telefonnummer. Disse går trolig helt tilbake til avlytting foretatt på 60-tallet, skriver Dagsavisen.
Tilbake til 60-tallet
I sin redegjørelse til justisministeren vedgår Telenor at listene kan være i strid med personvernloven, men selskapet bedyrer likevel at det ikke har foretatt seg noe ulovlig. Protokollene viser hvilke telefonnummer Telenor har overvåket på oppdrag fra politiet.
Men samtidig innrømmer selskapet at uvedkommende kan klare å avsløre hvem som er blitt avlyttet ved å ringe opplysningen 180.
Annonse
Dette er i så fall brudd på personvernloven fordi det der heter at ethvert personregister som kan spores tilbake til enkeltmennesker er konsesjonspliktig.
Må dokumenteres
For å unngå en slik kattepine ønsker altså Telenor å innføre rutiner for sletting av data som ti år eller eldre.
Telenor vil motsette seg sletting av slike data før det er gått fem år fordi selskapet har behov for å kunne dokumentere at oppdragene er utført og fordi man må kunne holde rede på om det har skjedd en ulovlig overvåkning.
Til historikerne?
Historikeren og politikeren Berge Furre mener forskerne bør få tilgang til registrene for å ha bedre kontroll over lovlig eventuelt ulovlig avlytting.
Telenor ønsker ikke å ta ansvaret for protokollenes historiske verdi. Dersom ikke Justisdepartementet og Stortingets kontrollutvalg pålegger dem å gjøre noe annet, vil selskapet gjennomføre slettingene som forutsatt i redegjørelsen til justisminister Dørum.
Annonse
