Dette er to av de viktigste punktene i Konvergensutvalgets innstilling, som ble avgitt fredag.
Utvalget, som ble ledet av høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius, har arbeidet siden februar 1998 med å definere hva som ligger i begrepet konvergens – og deretter foreslå hvilke lovmessige og regulatoriske endringer som konvergensutviklingen medfører.
Mangslungent – og EU-styrt
– Vi har i innstillingen anbefalt lovendringer på en rekke områder, sa Bruzelius da innstillingen ble overlevert.
– Vi har altså ikke bare tatt for oss kringkasting og telekom; dette er et mangeslunget felt. Men vel så viktig som norske lovendringer, er man får norske innspill til de internasjonale reglene som blant annet fastsettes av EU og som Norge må forholde seg til. For dette er i stor grad snakk om internasjonal regulering, sa hun.
Annonse
Rapport med datostempling
Utvalgets mandat har vært å kartlegge og analysere hvordan teletjenester, kringkasting og andre elektroniske informasjonstjenester utvikler seg.
– Vi har i innstillingen valgt ikke å ta hensyn til teknologiske fremskritt som har funnet sted etter 15. mai i år, siden utviklingen skjer så raskt på dette området, sa Bruzelius, som altså la frem en rapport med datostempling.
På spørsmål fra ITavisen om hva dette betyr for regjeringens frist til å gjøre noe, svarte imidlertid Bruzelius at hun i dag ikke er redd for at utredningen skal gå ut på dato med det aller første.
Langsommere
– Konvergensutviklingen går akkurat nå langsommere enn det vi hadde inntrykk at den gjorde da vi startet arbeidet. Derfor har myndighetene litt tid på seg til å ta stilling til problemområdet, sa hun.
– Man skal huske på at konvergens drives av både teknologi og marked, og i dag ser vi at markedet utviklinger seg noe langsommere enn teknologien gjør. Derfor ser vi at konvergenstrykket for eksempel i EU-området ikke er fullt så sterkt som for et år siden, sa Bruzelius.
Annonse
