Det hadde lenge gått rykter om at så vel Telenor som Telia ville være med blant søkerne om den tredje mobillisensen som ble utlyst av den sørafrikanske teleregulatøren Satra.
Men helt frem til søknaden ble levert inn var det umulig å få noen bekreftelse på at Telenor faktisk ville delta, til tross for at selskapets internasjonale mobildivisjon har vært engasjert i Sør-Afrika i et halvt års tid.
Interessant og dynamisk
– Vi synes at Sør-Afrika er et svært interessant, dynamisk marked med en bra veksttakt: For tiden øker antallet mobilabonnenter med om lag 150 000 i måneden, sier Per Simonsen i Telenor.
– Derfor besluttet vi oss for å levere inn en søknad sammen med Telia.
Annonse
Fusjon på forskudd?
Nettopp samarbeidet med Telia kan for utenforstående gi inntrykk av at Telenor/Telia tar ting litt på forskudd, siden fusjonen jo på ingen måte er avklart. Men i følge Telenors pressetalsmann, Dag Melgaard, er dette en helt normal situasjon.
– Det er snakk om ”business as usual”, sier Melgaard, – det er bare en videreføring av det samarbeidet vi allerede har og har hatt med Telia i andre land, som for eksempel Ungarn og St. Petersburg.
Samarbeidspartneren som ble vekk
Det merkelige med søknaden fra Telenor og Telia, er at de to selskapene i følge søknaden kun representerer 51 prosent av konsortiet, og de resterende 49 prosentene er en ukjent X.
Dette skyldes at de sørafrikanske myndighetene i lisensinnbydelsen har gjort det helt klart at nasjonale grupper, de såkalte ”black empowerment groups” skal være med i konsortiet som blir tildelt lisensen.
Telia og Telenor har ikke valgt ut hvilke grupper de eventuelt ønsker å samarbeide med. En av de sørafrikanske søkerne, Afrozone, nevnes imidlertid gjerne sammen med de to nordiske selskapene.
Optimistisk
– Det er riktig at Afrozone er en aktuell kandidat, sier Per Simonsen. – Men dette er på ingen måte avgjort. Det vi har gjort i søknaden, er å klarlegge hvordan vi har plass for så vel industrielle investorer som for black empowerment groups, og vi forklarer også hvordan banker og andre kan bidra til å finansiere disse gruppenes investeringer.
– Så får fremtiden vise hvordan det rent praktisk blir, sier en passe optimistisk Per Simonsen.
Annonse
