Det er mulig at Motorola ikke lenger har råd til å være med på å finansiere satellittselskapet. I så fall må man finne en ny løsning, raskt, før hele kundegrunnlaget forsvinner.
Ikke råd
I desember inngikk Iridium en avtale om å kjøpe Caircom, som leverer flytelefonløsninger og som skulle kunne gi en god utvidelse av Iridiums kundegrunnlag.
I forrige uke måtte imidlertid selskapet innrømme at det ganske enkelt ikke har råd til å betale 65 millioner dollar (498 millioner kroner). Dermed forsto man plutselig at noe var gått helt galt da Iridium i sin tid la frem sine prognoser om fremtidig kundegrunnlag.
Annonse
Hvor ble det av kundene?
Strengt tatt har ikke Iridium noe kundegrunnlag å snakke om: Selskapets mål var 27.000 kunder ved utgangen av mai måned. Men ved utgangen av mars hadde selskapet bare 10.294 kunder. Det er ikke på langt nær tilstrekkelig.
Derfor er situasjonen de nærmeste ukene et være eller ikke være for dagens eiere av Iridium, med Motorola i spissen. Iridium har allerede gitt beskjed om at selskapet har behov for 1.65 milliarder dollar (12,63 milliarder kroner) for å finansiere driften i år.
Motorolas penger
Forrige uke sendte Motorola en melding til de amerikanske børsmyndighetene hvor selskapet rapporterte om kredittrammer og andre forpliktelser i forhold til Iridium med en grense på 1.66 milliarder dollar (12,71 milliarder kroner), og at selskapet ikke er interessert i å utvide denne grensen. Frem til nå har Iridium brukt 882 millioner dollar (6,76 milliarder kroner) av midlene.
I rapporten medgir Motorola at en eventuell krise i Iridium ville ha «alvorlig, negativ innflytelse» på Motorolas finansielle resultater.
Dermed er Motorola havnet i en vanskelig valgsituasjon: Selskapet kan enten la Iridium forsvinne – og tape alle sine investerte midler, eller kaste gode penger etter dårlige og håpe at forholdet mellom Iridium og Motorola på sikt kan bli et vanlig forhold mellom kunde og leverandør, hvor kunden (Iridium) faktisk betaler for det Motorola leverer.
Mislykket forsøk
I dag betegner amerikansk teleindustri Iridium som et «vitenskapelig forsøk i multimilliardklassen», hvor antallet kunder er lavt fordi telefonene er store, tjenesten er dyr – og kundegruppen er faktisk ikke helt klart definert til tross for at Iridium offisielt har tilbudt sin tjenester i månedsvis.
Iridiums løfte til markedet var at man skulle kunne bruke den håndholdte Iridum-terminalen til å telefonere overalt i verden. Da de to terminalene kom på markedet, viste det seg at de var betydelig tyngre og mindre håndterlige enn dagens vanlige mobiltelefoner, med sin feite, lange antennne.
Prisen på mer enn 20.000 kroner er heller ikke noe å kimse av – og i tillegg krever satellitteknologien at man har fri sikt oppover. Man kan ikke ringe fra hotellrommet, men må ut på terassen. Og hvis man skal ringe fra bil eller tog, må man henge ut av vinduet.
Åpner for Inmarsat
Resultatet har vært at interessen for tradisjonelle satellitteknologier som Inmarsat vokser igjen, siden denne tjenesten er betydelig rimeligere samtidig som det nå også blir mulig å kommunisere med tilnærmet ISDN-hastighet over Inmarsat-systemet.
Og på Wall Street har man også sett følgene av utviklingen: Aksjene har gått fra en topp på 62 dollar (475 kroner) til om lag 10 dollar (77 kroner) – og enkelte analytikere antyder at kursen på kort sikt vil havne på omlag 7 dollar (54 kroner) pr. stk.
Annonse
