Uansett om mobbingen skyldes personkonflikter, dårlig arbeidsmiljø med behov for syndebukker eller avvisning av en sjefs tilnærmelser, for bare å nevne noen muligheter, kan mobbing på arbeidsplassen ødelegge fremtiden til den som rammes.
Sårbare nybegynnere
– Særlig personer som er i begynnelsen av sin karriere kan være svært sårbare, sier Stig Berge Mathiesen, førsteamanuensis i organisasjonspsykologi ved Universitetet i Bergen.
Han understreker at den forskningen han har gjort ikke har rettet seg spesielt mot IT-arbeidsplasser, og at det trengs mer forskning på dette området.
Bok og rapport
Berge Mathiesen har sammen med Ståle Einarsen skrevet boka: Mobbing og harde personkonflikter. I tillegg er de to i ferd med å utgi en rapport om Mobbing og senskader.
Annonse
– Mobbing kan ødelegge selvbildet og selvtilliten til den som rammes, fortsetter Mathiesen. Dette kan naturligvis føre til at den enkelte lar være å søke på de karrierefremmende jobbene, eller at man rett og slett blir så hemmet i arbeidsutfoldelsen at man ikke klarer kravene til kompetanse.
Subtilt
For selv om mobbing foregår i alle arbeidsmiljøer og på alle arbeidsplasser er mobbingens karakter likevel litt annerledes på arbeidsplasser hvor arbeidsstokken har høy utdanning. I stedet for sjikane og grov sjikane, ”rov-mobbing” som Stig Berge Mathiesen kaller det, foregår mobbingen mer subtilt.
Den enkelte medarbeider blir stengt ute fra det sosiale fellesskapet på jobben, man blir aktivt forhindret fra å få del i informasjonsstrømmen, man utestenges for eksempel fra datanettverk, kurstilbud etc. I det lange løp vil slikt gi negativt utslag i forhold til kompetanse.
– Dessuten betyr personkontakten og personkjemien ofte svært mye i arbeidsmiljøer preget av høy utdanning. Det sier seg selv at den som er frosset ut av det gode selskap ikke har store muligheter til å fremme sin karriere via personlige forbindelser.
Likestilling er bedre
Berge Mathiesen opplyser at det er arbeidsplasser hvor det ene kjønnet dominerer som ser ut til å være mest utsatt for mobbing.
Lik fordeling av kjønnene reduserer farene for mobbing, hevder han.
”Alle” er i faresonen
Hvem som helst risikerer å bli utsatt for mobbing, hevder Berge Mathiesen videre. Det er ikke nødvendigvis slik at det er de som er svakest rent ressursmessig som bli mobbeofre. Berge Mathiesen hevder imidlertid at det trengs mer forskning på dette området.
Han hevder også at for å få bukt med mobbingen som problem må bedriftsledelsen sende ut sterke signaler om at mobbing ikke vil bli tolerert. Når vi så vet at ledere eller mennesker i maktposisjoner ofte selv er aktive mobbere, kan dette bli vanskelig.
Ledere er verst
Ifølge Berge Mathisens egne undersøkelser i forbindelse med bok Mobbing og harde personkonflikter opplyser ni av ti mobbeofre at de mobbes av en leder.
De to organisasjonene mot mobbing Landsforeningen mot mobbing på arbeidsplassen og Stopp JobbMobben beskriver mobbing som et skift av fokus fra Hva er problemet til Hvem er problemet.
Produksjonskrav
Andre faktorer Berge Mathiesen mener kan fremme mobbing er at bedriften er mer produksjonsorientert enn medarbeiderorientert. Medarbeidere som ikke makter produksjonskravene kan lett utsettes for mobbing.
Med sine høye krav til produktivitet burde kanskje IT-bransjen vise en proaktiv og forebyggende holdning til mobbing på arbeidsplassen?
Dårlige konjunkturer ser også ut til å være en faktor av betydning i forbindelse med mobbing. Når bedriften går dårlig er det kanskje kamp om arbeidsplassene og man trenger syndebukker.
Annonse
