Det norske og svenske politikere har gjort ved å gjøre lokaliseringen av strategiske forretningsområder i Telianor til et internt spørsmål for selskapets styre, er å bøye unna for reell politisk uenighet
Ministrene Fjærvoll og Rosengren vil rett og slett ikke ta belastningen med å gjøre spørsmålet til industripolitikk.
Det ble påpekt på pressekonferansen i Stockholm (spesielt av den norske ministeren) at lokaliseringen ikke var noe stort spørsmål av industripolitisk strategisk betydning.
Men han la ikke skjul på at teamet hadde vært flittig diskutert. Det viser hvor vanskelig akkurat dette temaet er. Partene kom rett og slett ikke fram tidsnok i det spørsmålet.
Viktig langsiktig
Vi – og mange med oss – vil nok være uenige. Lokaliseringen av mobiltyngdepunktet kan utmerket få langsiktig virkning – ikke minst hva forskning og utvikling angår. Det samme gjelder lokaliseringen av Internett-tyngdepunktet.
Vi vil tro at dette lett kan få betydning for den industrielle utviklingen på begge områder og således være en motor i utviklingen på begge disse områdene for omkringliggende industri.
Derfor vil vi mene at disse spørsmålene har et videre perspektiv i samfunnet i Norge og Sverige enn de strengt forretningsmessige hensyn styret i Telianor vil legge til grunn.
God balanse
Som ventet ble 60-40 fordelingen Telia-Telenor opprettholdt – selv om det åpenbart faller mange svenske pressefolk tungt for brystet. Studerer du lederkabalen som så langt er klar vil du finne fire nordmenn og fem svensker i konsernledelsen. Norsk toppsjef og to svenske visekonsernsjefer. Videre vil du blant de som er utpekt til å lede forretningsområdene det samme forholdet.
Totalt i konsernledelse og forretningsområdeledelse er det 10 svensker og 8 nordmenn. Det gir en bedre fordeling enn 60-40 hva ledelse angår til Norge.
Vi har så langt intet å beklage oss over i så måte. Norge har for eksempel ledelsen over både Mobil, Internasjonal og Internett – de tre mest strategiske utviklingsområdene for selskapet.
Tre ledere av forretningsområder gjenstår å utpeke for styret og konsernledelsen.Balanse er det imidlertid ikke mellom menn og kvinner i konsernledelsen. På listen av over 30 navn som vi publiserer i ITavisen i dag finner vi kun tre kvinner: Marianne Nivert, Åsa Sundberg og Elisabeth Heien Berg.
Debatt?
Det er svært lite politisk sprengstoff i det som Stortinget og Riksdagen får seg forelagt.
Det er imidlertid to spørsmål som kan vekke debatt. Det ene er det nevnte lokaliseringspørsmålet. Det andre er konkurransesituasjonen.
Vil Stortinget kreve at Telia Norge as. selges ut eller vil de vente på EU-kommisjonen? Og hva med kabel-TV-området i Sverige. Ser norske og svenske myndigheter noen konkurransemessige betenkeligheter, og vil de selv sette noen be begrensninger i så måte?
Annonse
