De ansatte unntatt 10 ledere er sagt opp og noen av dem er alt i forhandlinger med andre teleselskaper. Nortel setter foten ned og italienske Spal Group synes å løpe fra de avtaler de måtte ha inngått. Trygve Tamburstuen har forhandlet lenge med både finske Sonera og engelske Orange, men de synes nå å ha trukket seg eller i det minste satt seg på gjerdet i påvente av regulatorisk åpning.
Og det Sense trenger er en sterk strategisk investor. Og hadde vi sittet i stolen til en sådan ville vi naturlig nok ventet med å se at Tamburstuen skulle få gjennomslag for mobilvirksomheten.
Der er situasjonen den at både svensker og dansker signaliserer at de ønsker å endre lovverket for virtuelle operatører, men at slikt tar tid. I Norge har Tamburstuen to ganger fått Post- og teletilsynets (PTs) støtte fullt ut også for nasjonal roaming. Men departementet har vendt tommelen ned både for å la Tamburstuen drive underveis til endelig beslutning kunne tas og de bruker lang tid på å komme fram til en endelig beslutning. Så langt har de lojalt fulgt Telenors ønske.
Og mens gresset gror dør muligens kua.
Skal vi tro de juridiske fagekspertene i Post- og Teletilsynet er det hevet over tvil om at EUs konkurranseregler forplikter myndighetene til å åpne for virtuelle operatører. Signalene fra Sverige og Danmark om lovendringer tyder også på det.
Nå vil sikkert Dørum toe sine telepolitiske hender og hevde at Tamburstuen gamblet og tapte. Men så enkelt er det vel ikke dersom PTs tolkning av direktivene stemmer.
Det vil selvsagt bli uhyre vanskelig for Tamburstuen å komme tilbake når 90 stort sett meget høykvalifiserte mennesker som var rekruttert, har forlatt skuta og tatt jobber andre steder. Skal Sense ha en sjanse må nå døra åpnes meget raskt i løpet av få uker.
Vi er overbevist om at det kommer en åpning for virtuelle operatører – det vil si operatører med egne svitsjer, men ikke egne nett. Men alt tyder nå på at avgjørelsene kommer for sent til at Sense kan komme på banen tidsnok. Vi kjenner begrepet justismord. Hvis vårt inntrykk av regelverket er korrekt, er det her i ferd med å skje et samferdselspolitisk telemord..
Mens Odd-Einar Dørum nå stortrives i dobbeltrollen som Telenors eier og øverste regulatoriske myndighet og gjennomfører en storstilt fusjon, tar Samferdselsdepartementets sendrektighet livet av den eneste uttrykte utfordreren til duopolet på mobilområdet. Dette er ikke bare å regulere konkurranse.
Det er å sy puter under armene til den store og dominerende aktøren og å skvise en mindre aggressiv konkurrent ut av banen. Og som sagt – det på tvers av retningslinjene i de EØS-dokumenter Norge har underskrevet. Odd-Einar Dørum har i et langt liv som politiker talt småbedriftens sak og som statsråd gjort det til en politisk fanesak. Det han nå gjør er det stikk motsatte med ubønnhørlig effekt. Og det vil vi hevde til tross for at vi generelt er tilhenger av storfusjonen.
Vi har gang på gang etterlyst Samferdselsdepartementets oppmykning av konsesjonskrav og andre regulatoriske tiltak for å motvirke monopoleffektene av storfusjonen. Intet har så langt skjedd. Sendrektigheten er i ferd med å få dramatiske konsekvenser. Det er Odd-Einar Dørum som burde betale de 90 ansatte i Sense som nå er satt på døra lønn fram til han makter å bestemme seg for om han skal følge EUs konkurranseregler eller ikke.
Annonse
