Det har ikke manglet på satiriske og krasse henvendelser siden ITavisen lot juridisk rådgiver Inger Elise Mey i TONO bringe sine visjoner om hvordan MP3 kommer til å tape kampen mot opphavsretten. ”Festlig” i den mest satiriske betydningen av ordet og ”skremmende” er begreper som har gått igjen.
Rød klut
MP3 har virket som en rød klut på plateindustrien så vel som de organisasjonene som forvalter opphavsretten. Filformatet muliggjør distribusjon av musikk via Internett.
Dette er vanskelig å kontrollere og platebransjen hevder at MP3 åpner for piratkopiering i stor stil. Noe som til syvende og sist vil ta livet av både platebransjen så vel som de kunstneriske uttrykkene.
Annonse
TONO og Inger Elise May tror altså noe annet og satser stort i kampen mot MP3. Enkelte synes hennes uttalelser er så grove at de ikke må få stå uimotsagt. En leser skriver for eksempel: ”Nå må noen snart stoppe den damen!”
Desinformerer forbrukere
Journalist Carsten HP Johansen skriver i et lengere innlegg i kommende Telecom Revy (nr 8) blant annet som svar på Meys utspill:
”Den nye distribusjonsformen har plateselskapene og opphavsrettshaverne ikke hatt kontroll over. De som utgir musikken har ikke hatt kontroll over formatet, og nå river de seg i håret og forsøker å stoppe det. TONO har det siste året gjort den feilen at de har forsøkt å kjempe gårsdagens slag mot MP3, isteden for å se fremover. De har gått ut så hardt at flere nå tror at MP3 er forbudt, og at alle som spiller MP3-filer på sin maskin er forbrytere. Det grenser til desinformasjon.”
Sidespor
Johansen fortsetter med å hevde at de er for sent ute;”Når TONO nå snur og sier at de i fremtiden skal bruke teknologien til å skaffe seg bedre kontroll over opphavsretten er dette et lite skritt på veien. TONOs problem er at de burde gjort dette før, og at de nå burde gått ennå lenger. Det beste hadde vært at TONO innrømmet klart at angrepet på teknologien MP3 var et sidespor. Hoveringen fra Mey i siste nummer av Telecom Revy er ikke riktig måte å gjøre det på.”
Juridisk problematisk
En annen leser tar fatt i juridisk problematiske sider ved Meys argumentasjon:
”Jeg finner det besynderlig at en juridisk rådgiver kan si: – Man skal ikke se bort i fra at man med tiden kan skape for eksempel MP7-filer med “innebygget” beskyttelse av opphavsretten og at disse kan “smitte” MP3-filer med den samme beskyttelsen og oppgradere disse til MP7-filer – uten å stusse ved at prosessen hun her forklarer er ulovlig. Skal man som plateprodusent kunne bryte seg inn i huset til folk og sjekke opptakskassetter, CD-RW o.l. for så å erstatte de med lovlig produserte plater og sende regning i posten?”
Han fortsetter med: “I tillegg vil den teknologien hun fremsetter kunne sidestilles med aktiviteten til et datavirus, og man kan beskytte seg på samme måte som man gjør mot disse.”
Annonse
