På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte Sponheim og prosjektleder Geir Jacobsen i Aksjon 2000 en status-måling av år 2000 problemet i Norge, foretatt av Norsk Gallup.
Kjenner til, men…
Undersøkelsen viser stor kjennskap til dataproblematikken rundt år 2000. 89 prosent av bedriftene og hele 99 prosent av kommunene oppga at de kjente til problemene.
I følge prosjektleder Geir Jacobsen er det likevel er det over 40 prosent av bedriftene og 44 prosent av kommunene som ennå ikke har kartlagt år 2000-problemene.
– Illevarslende
– Dette er illevarslende tall, som viser at arbeidet med år 2000 krever høy prioritet, sier næringsminister Lars Sponheim.
Men er det ikke på bakgrunn av disse tallene riktig å sette i gang noen krisetiltak?
– Arbeidet må skje innenfor de gitte rammer for det offentlige sin del, sier Sponheim, som dermed avviser at det kommer krisepakker.
Risikodempende tiltak
Prosjektleder Geir Jacobsen mener det er viktig nå at både bedrifter og kommuner kartlegger eventuelle problemer forbundet med år 2000 og at de setter i gang med det han kaller “risikodempende tiltak”.
Jacobsen avviser at den norske IT-skuta uansett går under som følge av at ikke alle rekker å gjøre noe med dataproblemene.
Kostnader
År 2000-problematikken vil koste om lag 20 milliarder kroner, fordel halvt om halvt på næringsliv og offentlige etater. Dette er de tall som staten benytter og som er estimert av analyseselskapet Cap Gemini.
Sponheim anslår Statens andel av dette til å ligge på om lag tre til fem milliarder kroner. Men samtidig presiseres det at disse tallene er høyst usikre.
Annonse
