Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Åpen post over nettet

OSLO: – Sender du e-post eller dokumenter ukryptert bør inneholdet være av en slik karakter at du kunne gått ut på gaten og delt det ut til hvem som helst, hevder salgssjef Jørgen Kiønig Hansen (bildet) i Telenor Conax.

Kiøning-Hansen,Jørgen
Kiønig Hansen understreker at det er behov for å beskytte elektroniske sendinger selv om det ikke dreier seg om konfidensiell informasjon som kan true “rikets sikkerhet”.

– Løsningen er kryptering og signering av filene før de trygt kan sendes over Internett eller et annet åpent nettverk, sier salgssjef Jørgen Kiønig Hansen i Telenor Conax.

Enkel kryptering
Selskapet har utviklet krypteringsløsningen Conax-PostSec, som inneholder smartkort, kortleser og programvare.

– Løsningen er svært enkel å bruke. Vi har lagt et Windowsprogram oppå selve krypteringsprogrammet. Sett kortet i kortleseren, krypter den filen du vil sende, velg en eller flere mottakere og klikk OK, forklarer Kiønig Hansen.

128-bits krypto
– PostSec har 128 og 512 bits kryptering i motsetning til mange andre som har 40 eller 56 bits kryptering uten en smartkortløsning, sier leder for avdelingen for sikkerhetsapplikasjoner Åsmund Skomedal i Telenor Conax.

For å kryptere eller dekryptere en fil må du benytte et personlig smartkort hvor det ligger hemmelige kryptonøkkeler og en PIN-kode.

I tillegg til selve krypteringen gir PostSec-filen en digital signatur som bekrefter at innholdet ikke er endret, og at avsender er den han eller hun utgir seg for å være.

Sikrer PCen
PostSec kan også sikre din bærbare PC. Har du smartkortet med krypteringsnøkkelen i lommeboka vil ingen andre få tilgang til dine filer.

Conax PostSec kan også lages i en variant som ivaretar en tiltrodd tredjepart funksjon.

– Her vil alle brukere være sertifisert og den tiltrodde tredjeparten vil holde en oversikt over krypteringsnøklene, sier Skomedal.

Fremtiden
Det er spesielt to faktorer som gjør det vanskelig å si noe om fremtiden innenfor området kommersiell kryptering. For det første er det sikkerhetsnivået. Amerikanske myndigheter tillater ikke kryptering over 56 bits, noe EU har tatt avstand fra.

Den andre faktoren er standardiserte formater. Utviklingen av en felles standard er noe det jobbes med, men i dag er det ingen spesiell som ser ut til å bli en eventuell felles ny standard.

– Markedet for krypteringsprogrammer vil øke kraftig i årene fremover, noe som vil tvinge frem muligheten også for samtrafikk, sier Kiønig Hansen.