Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Kritisk på informatikk

TROMSØ: Utstyrssituasjonen for informatikkstudiet ved universitetet i Tromsø er kritisk. Maskinparken er sju år gammel. Det mangler midler til serviceavtaler. Maskiner som ikke fungerer stues bort.

Whoknow
Gunnar HartvigsenDet bevilges for lite til datautstyr ved de høyere undervisningsinstitusjonene i informatikk i Norge. Ved seksjon for informatikk ved universitetet i Tromsø er situasjonen spesielt ille.

– Vi trenger utstyr til ti millioner kroner for å gi informatikkstudentene tidsriktig undervisning.

– Nå får vi 700.000 kroner. Dette holder ikke engang til å drifte de maskinene eller oppgradere den programvaren vi har, sier professor ved seksjon for informatikk ved universitetet i Tromsø, Gunnar Hartvigsen, til Dagens Telecom.

– For at vi skal kunne utdanne morgendagens kandidater må vi kunne tilby disse morgendagens teknologi.

– I dag er situasjonen dessverre at en god del av studentene kun tilbys adgang til gårsdagens teknologi.

– Det meste av undervisningsutstyret vi råder over er fra 1990-91. Utsytret er med andre ord innkøpt før både internett-, multimedia-, datanett- og multiprosessor-utviklingen tok skikkelig av, sier Hartvigsen.

Kun gjennom å ha prøvd teknologien på godt og vondt vil våre kandidater kunne bidra til kompetanseheving i næringslivet og samfunnet forøvrig.

– Dette stiller krav om et tilstrekkelig antall moderne arbeidsplassmaskiner, med multiprosessorarkitektur og multimediafasiliteter tilkoblet et internt Gbit datanett.

– Et av de problemene vi strir med er at det er vanskelig å få forståelse hos resten av universitetssamfunnet om at for oss er ikke teknologien et hjelpemiddel for å skrive rapporter, men det objektet vi studerer.

– I tillegg til ti millioner kroner til investeringer i nytt datautstyr, trenger vi 2.4 millioner kroner hvert år til oppgradering av utstyret og programvaren, sier Hartvigsen.

– Dette er i samsvar med en internasjonal evalueringskomite som i 1991 anbefalte et fullstendig teknologiskifte hvert tredje år.

– Det meste av vårt undervisningsutstyr har allerede overlevd to slike generasjoner, sier Hartvigsen.

– I perioden fra 1987 til 1991 var instituttet og seksjonen tilgodesett med øremerkede midler til datautstyr på flere millioner årlig. Dette ga instituttet mulighet til å være på høyden teknologisk sett.

– For å tilby en kvalitativt god undervisning må vi skjære ned på antallet studenter dersom vi ikke får økte økonomiske rammer, sier Gunnar Hartvigsen.