Teleloven fra 1896 overlevde i hundre år. Den nye er bare et par år gammel, og den må allerede fornyes. Årsaken til de kommende endringene kan man finne i teleliberaliseringen som trer i kraft neste år.
– Dagens lov har nok mye preg av å være en fullmaktslov, sier ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet til Dagens Telecom. – Men det er nok likevel nødvendig med en god del tilpasning av selve loven når vi får full konkurranse, og det er disse endringene som vil komme i den proposisjonen som legges frem i vår. Meningen er jo at Stortinget skal behandle loven i løpet av vårsesjonen, i god tid før liberaliseringen trer i kraft. Deretter regner vi med at utfylling av forskriftene skje tidlig på høsten, sier Sanderud til Dagens Telecom.Gjøre det enklere?
– Dette skulle også gjøre det enklere for aktørene i markedet å vite hva de har å forholde seg til?- Vi har allerede lagt frem mesteparten av forutsetningene for det kommende, regulatoriske regimet i Stortingsproposisjon 70 i fjor – og i hovedsak kan aktørene forholde seg til at vi har lagt opp til et stabilt regime der, sier Sanderud.
Annonse
– Vil WTO-avtalen medføre nye tilpasninger i loven?– Strengt tatt ikke. Vi har allerede i Stortingsproposisjon 70 lagt til grunn at det ikke skal være noen forskjell på aktører i og utenfor EØS, og vi la den samme instillingen til grunn i vårt tilbud til WTO, sier SanderudVenter debatt
– Men WTO-avtalen må ratifiseres?– Vi må ha en formell ratifisering, det er riktig. Dette kan skje i form av en kongelig resolusjon eller i fom av Stortingsbehandling; dette er ikke helt klart enda. Men Stortinget har jo allerede hatt anledning til å behandle vårt forhold til internasjonal teleliberalisering i forbindelse med behandlingen av Stortingsproposisjon 70. Derfor er vel forholdet langt på vei avklart, selv om vi vel er klar over at det finnes representanter som gjerne ønsker å debattere alt som har med WTO å gjøre, sier Per Sanderud.
Annonse
