Svensk tele-krangel

Den svenske kommunikasjonsministeren Ines Uusman og IT-kommisjonens Ann-Marie Nilsson har kritisert kommunene for å sløse med ressursene.
Dette har ført til reaksjoner fra flere svenske kommuner. – Telia bør skilles i en del som har ansvaret for nett, og en operatørdel, heter det fra flere hold.

Telia trakk seg
Linkøping kommune har satt opp et nett for tele- og datakommunikasjon. Et kommunalt selskap vant anbudet på nettet, og Telia trakk seg når det ble klart at de ikke ble totalleverandører. Kommunens tekniske etat eier i dag nettet, og kommunen leier hele linjer.

Samme pris
– Kostnaden blir den samme som om vi hadde kjøpt tjenestene direkte fra Telia, sier datasjefen i Linkøping kommune Bengt-Åke Karlsson til Computer Sweden.
Da har kommunen samtidig fått økt båndbredde, økt tilgjengelighet og en infrastruktur som er tilpasset kommunens forskjellige enheter.

Makt
– Det som er det egentlige problemet, sier informasjonsdirektør i Enator Kjell Westerback: – Skal en aktør, som i tillegg er operatør, eie hele infrastrukturen?
Enator har bygget 30 av de kommunale nettverkene. Enator er ellers kjent som et rådgivningsfirma der staten skal selge ut sine aksjer i selskapet og at Telenor er interessert i å overta den svenske statens andeler.

Skjulte interesser?
Og Westerback er ikke nådig: – Enten forstår verken Ines Uusman eller Ann-Marie Nilsson sammenhengen, eller så skjuler de sine motiv.
– Få kommuner ønsker å være teleoperatører. Å eie telenettet er å eie infrastrukturen. Den som eier infrastrukturen har makten og bestemmer vilkårene for den som får tiltrede, sier Westerback.

Adskilte tjenester
Linkøping kommunes Bengt-Åke Karlsson er mindre krass:
– Om Telia skal være leverandør til kommuner så hadde det vært en fordel om nettet opererte uavhengig av annen virksomhet. Telia har tette koplinger mellom nett og tjenestedel, og det er vanskelig å kjøpe bare en av delene.