Det norske folk føler at de har for lite informasjon om datasamfunnet, og optimistene vil vite mer.
Litt overraskende er det at en av fem spurte mener datasamfunnet sterkt vil føre til mindre omsorg. Bare en av 10 mente at det ville bli bedre tid til omsorg for hverandre.
Underlag for Rugaas
Som underlag for en del av sine konklusjoner i sin IT-redegjørelse i Stortinget tirsdag henviste planleggingsminister Bendik Rugaas flittig til undersøkelsen.
Hovedformålet med undersøkelsen har vært å avdekke nordmenns innstilling til et mer datapreget samfunn, dekonsekvenser dette kan føre til, og hvordan man ser på myndighetenes rolle og muligheter i dette samfunnet.
Det ble innhentet informasjon om følgende hovedtemaer:
Egen nåværende og forventet fremtidig bruk av data.
Generell innstilling til datasamfunnet.
Konsekvenser av datasamfunnet på viktige samfunnsområder.
Myndighetenes muligheter for styring på de samme områdene.
Kunnskaper om disse temaene, og behov for ytterligere informasjon.
Mulige vinnere og tapere i datasamfunnet.
Innstilling til mulige IT-relaterte tiltak fra myndighetene.
Undersøkelsen ble foretatt i september 1996. 953 personer over 15 år ble spurt.
Her er et utdrag av noen av konklusjonene fra rapporten som ellers finnes på http://odin.dep.no/it/
Dagens situasjon
Hver annen yrkesaktive i Norge bruker PC på jobben.
Hver fjerde bruker PC hjemme.
Utviklingen
Om fem år tror 250.000 flere nordmenn at de vil bruke PC i jobb.
Ca. 700.000 nordmenn forventer å begynne å bruke PC hjemme i løpet av de nærmeste 5 år.
Nordmenns PC-bruk kan om 5 år være 50% høyere enn i dag.
Fordeler
Informasjon og praktisk nytte er viktigere enn underholdning om fem år. Dette tror de fleste av de som ble spurt.
Fordelene ved Datasamfunnet er knyttet til tid/lettvinthet.
Men datasamfunnet oppfattes ikke som viktig for levestandarden.
Data vil føre til bedre livskvalitet for funksjonshemmede.
Det blir lettere å beholde arbeidsplasser i utkant-Norge, og offentlige tjenester blir bedre.
Ulemper
Ulempene uttrykkes først og fremst som lite sosial kontakt, misbruk og arbeidsledighet.
Datasamfunnet er for det store flertall et kaldere, tøffere samfunn. Flere har negativt enn positivt syn på konsekvensene av datasamfunnet.
Personer med middels inntekt og lav utdannelse er mest skeptiske til konsekvensene for samfunnet, det er ikke store forskjeller på regionene. De som bor i byer er noe mer skeptiske enn de som bor i tettbygde strøk.
SV’s sympatisører er mest pessimistiske på samfunnets vegne, og Høyre’s mest optimistiske.
Dårligere personvern sees på som den mest negative konsekvensen av datasamfunnet.
Datasamfunnet kan lede til større økonomiske forskjeller.
Datasamfunnet fører ikke til nye likestillingsproblemer.
Jobbene
De fleste tror datasamfunnet kan lede til større arbeidsledighet.
1 av 8 frykter at de selv kan bli arbeidsløse som følge av datasamfunnet.
Annenhver yrkesaktiv føler ny kunnskap er helt nødvendig – og ser positivt på det.
2 av 5 yrkesaktive tror på mer spennende og interessante arbeidsoppgaver.
Vinnere og tapere
Alder er viktigste kriterium for å definere vinnere og tapere i datasamfunnet. – Jeg får det litt bedre i Datasamfunnet, sier flertallet, men ikke de over 60 år.
Myndighetenes oppgaver
De fleste av de spurte er enige i at myndighetenes primæroppgaver er å motarbeide kriminalitet, motarbeide arbeidsledighet og kjempe mot svekket personvern.
Det er betydelig skepsis til myndighetenes muligheter til å motvirke negative konsekvenser av datasamfunnet. De generelle styringsmuligheter anses ikke svekket, og det er en usedvanlig sterk støtte til offentlig satsing på datasektoren
Det er store forskjeller i synet på Norges muligheter til å stake ut en selvstendig kurs for problemer i datasamfunnet, og de færreste føler seg godt informert om datasamfunnets konsekvenser
Litt overraskende er det at en av fem spurte mener datasamfunnet sterkt vil føre til mindre omsorg. Bare en av 10 mente at det ville bli bedre tid til omsorg for hverandre. 