Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Det er viktig å lufte maskinen korrekt, spesielt om du overklokker. (Ill.: Vegard Sørlie/ITavisen)

ITavisen undersøker: Slik vifte-kjøler du spill PC-en din optimalt

Test: Og er det forskjell på billige og dyrere vifter?

I denne ITavisen lab-undersøkelsen finner vi ut for deg hvordan du kjøler best.

I neste artikkel finner vi ut om det er noe poeng å punge ut for dyrere vifter.

Oppdatert,

Dette er viftene som er brukt i denne testen:

  • Noctua NH-D15
  • Noctua NF-A14 iPPC-3000
  • Noctua NF-A12 iPPC-3000
  • Corsair Carbide Clear 400C

Velge vifter
Avhengig av hvilket kabinett du har er det mange ulike muligheter for å kjøle PC-en din. Det første du må tenke på er å velge riktig størrelse på viftene dine. På mange nye kabinetter er det mulighet for å feste både 120mm- og 140mm-vifter på samme plass, men man må ta et valg.

Vår testmaskin har mulighet for montering av 3 x 120mm eller 2 x 140mm på forsiden. 120 mm-viftene våre blåser 109,9 kubikkfot per minutt (KFM) og 140mm-viftene blåser 156,5 KFM.

De tre viftene på 120mm vil da flytte mer luft totalt enn de to på 140mm, 329,7 mot 313. Allikevel gikk vi for de to 140mm-viftene grunnet plasseringen i kabinettet. Kabinettet er utformet slik at den nederste delen er avskjermet fra resten. Det eneste den nederste vifta ville avkjølt er da et par SSD-er, så det vil i vårt tilfelle lønne seg å bruke de to på 140mm.

Det andre du må tenke på, utover viftenes evne til å flytte på luft er støy, og dette er igjen knyttet opp mot hastighet. Viftene på 120 mm har oppgitt støynivå på 43,5 dB mens storebroren på 140mm har noe mindre 41,3 dB. Altså mindre støy for vesentlig høyere evne til å flytte luft rundt i kabinettet. Har viftene og hovedkortet ditt mulighet til å endre hastighet så vil dette ytterligere minske støynivået ettersom at du kun trenger å kjøre de på maks når du gjør noe intensivt.

Dersom hovedkortet ditt ikke har mulighet for viftestyring, hverken via BIOS eller via programvare i Windows, så kan du kjøpe en ekstern enhet for å oppnå samme effekt.

Korrekt luftflyt er viktig. Slik anbefales det å montere viften i mindre kabinetter, mens større kabinetter med en god del pusterum godt kan ha toppviftene pekende ned mot CPU.
Korrekt luftflyt er viktig. Slik anbefales det å montere viften i mindre kabinetter, mens større kabinetter med en god del pusterum godt kan ha toppviftene pekende ned mot CPU. (Ill.: Vegard Sørlie)

Plassering
Så, hvor skal luft inn og hvor skal det ut? Med mindre du har et ekstremt spesialtilfelle er det en fordel å ha inntak foran og/eller under og uttak bak og/eller på topp. Husk at varm luft stiger, så den varmeste luften i kabinettet legger seg på toppen.

Tenk på hvor de varmeste komponentene i PC-en ligger. De to tingene som generer mest varme i en PC er skjermkortet og CPU – begge to har en helt egen kjøleløsning. Uavhengig av hvilken form for kjøling disse komponentene har er det fortsatt viktig at de har tilgang til kald luft i bevegelse.

Hvis mulig, sørg for at luftstrømmene fra kabinettviftene peker rett mot komponenter som generer varme.

Skjermkort har generelt sett to måter de kjøler seg ned på. Felles for begge er at det er vifter på undersiden som blåser luft opp på de interne komponentene og kjøleribben. Forskjellene ligger i hvordan den er designet for å kvitte seg med den varme luften. Noen skjermkort er utformet slik at den varme luften går ut på baksiden ved utgangene til skjermkabel. Da vil den varme luften gå ut av kabinettet. Andre skjermkort er utformet slik at varmen slipper ut på alle kanter og da også tilbake i kabinettet.

CPU-er er enten luftkjølt eller vannkjølt. Ved luftkjøling, som i vårt oppsett, er det viktig at det blåser luft utenfra direkte mot kjøleren slik at CPU-viftene har kald luft å blåse på kjøleribbene.

Viftene på kjøleren til CPU skal følge samme retning som viftene ellers i systemet, altså dra luft fra forsiden til baksiden, fra kaldt til varmt.

Testoppsett
Når det er høyt relativt trykk i kabinettet vil lufta måtte «rømme» andre steder og det vil da hele tiden lekke ut luft i kriker, kroker og sprekker i kabinettet. Det gjør at støv i stor grad holder seg ute. Når det er lavere trykk i kabinettet vil luft strømme inn i sprekkene i stedet, noe som inviterer støv inn. Videre vil det ved lavere trykk være større grad av sirkulasjon i systemet, så det er ikke bare ulemper.

Er du usikker på hvordan ditt system er satt opp? Riv av en bit av et papir og hold den over en åpning på PC-en din hvor det ikke er noen vifter i nærheten som påvirker resultatet. Hvis lappen fester seg til åpningen er det lavt trykk og motsatt for høyt trykk.

I denne testen tar vi for oss tre av mange mulige oppsett:

Oppsett 1: Inn. Alle viftene er orientert slik at så mye luft som mulig som kommer inn i kabinettet og skaper et høyere trykk inne i kabinettet enn i omgivelsene utenfor.
Oppsett 1: Inn. Alle viftene er orientert slik at så mye luft som mulig som kommer inn i kabinettet og skaper et høyere trykk inne i kabinettet enn i omgivelsene utenfor. (Ill.: Vegard Sørlie)
Oppsett 2: Ut. Alle viftene er orientert til å blåse utover slik at det blir et lavere trykk inne i kabinettet enn det er i omgivelsene rundt.
Oppsett 2: Ut. Alle viftene er orientert til å blåse utover slik at det blir et lavere trykk inne i kabinettet enn det er i omgivelsene rundt. (Ill.: Vegard Sørlie)
Oppsett 3: Balansert. Her er plassering av komponenter og ideelle luftstrømmer tatt i betraktning. Vi vil ikke ha så stor endring i trykket som i de oppsettene over.
Oppsett 3: Balansert. Her er plassering av komponenter og ideelle luftstrømmer tatt i betraktning. Vi vil ikke ha så stor endring i trykket som i de oppsettene over. (Ill.: Vegard Sørlie)

Resultater
Så var det testene. For hvert oppsett har CPU og GPU kjørt intensivt og generert varme for å få så nøyaktige tester som mulig. Etter endt oppvarmingsperiode «drepte» jeg prosessene som påvirket CPU og GPU og målte hvor lang tid det tok for temperaturen å synke. Det ble også målt maks- og gjennomsnittstemperatur på CPU, GPU og hovedkort.

Ingen av disse tre temperatursensorene vil alene gi et konkret svar på hva som er best, de må ses på i sammenheng. Makstemperaturen er alt i alt best med det balanserte oppsettet, men ser man på temperaturen til hovedkortet ser det ut som om det å ha kraftig negativt trykk i kabinettet kan være en god idé.

Det er dog en enkel forklaring på hvorfor det er så kjølig ved sensoren. Ved så lavt trykk som vi hadde i kabinettet så vil det trenge inn luft i alle åpninger og rett ved sensoren til hovedkortet er det stor ventilasjonsåpning på kabinettet vårt. Dette resulterer i at det hele tiden kommer ny kald luft utenfra rett på og rundt sensoren. Det samme gjelder for GPU.

Resultatene.
Resultatene. (Ill.: Vegard Sørlie)

Tilsynelatende små forskjeller

De små variasjonene i temperatur lover jo bra for deg som har et litt dårlig oppsett, kanskje det ikke har så mye å si hvordan det er satt opp allikevel? Jo. Fordi forskjellene ligger i hvor lang tid det tok fra makstemperatur tilbake til normaltemperatur. 

Med det balanserte oppsettet startet temperaturen på CPU på 81 grader og var nede på 40 grader etter bare 9 sekunder. Dette tyder på at det er svært lite stillestående varm luft i kabinettet og dermed at viftene står i en bra konfigurasjon.

Med alle viftene pekt innover startet CPU på 85 grader og nådde 40 grader først etter 23 sekunder.

Med alle viftene pekt utover startet CPU på 87 grader og brukte hele 80 sekunder før det var nede på 40 grader. Nesten 9 ganger så lenge som på det balanserte oppsettet.

Testen er sannsynligvis påvirket av at viftene og CPU-kjøleren er veldig effektive, dette er toppen av klassen når det gjelder luftkjøling. Det er naturlig å anta at med svakere kjøleelementer vil det være enda viktigere å ha riktig oppsett på systemet sitt.

Eller er det egentlig så stor forskjell på billige og dyre vifter? Test av Noctua NF-A serien mot Fractal Design Silent Series R3 kommer snart!

Stikkord: eksklusivt, maskinvare, Tester