Hopp til navigasjon Hopp til innhold
ITavisen debuterer med biltest. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

ITavisen har testet elbil

Test: Denne småbilen kan være god som bybil, men vær obs på en rekke ting.

En elbilbølge skyller over Norge som er blitt et av verdens største marked, basert på antall innbyggere, for disse modellene.

I september stod elbilene for rundt 30 prosent av nybilsalget her til landet. Det er det høyeste andelen så langt, men rekorden vil trolig bli slått til gangs fremover da stortinget ønsker slutt på nybilsalg av fossile biler i 2025.

Smart Fortwo
Vi i ITavisen har også merket en solid interesse for elbil og tilhørende teknologi som for eksempel førerløse biler blant våre lesere, og som er felt vi ønsker å satse ytterligere på. Det er nettopp derfor vi nå kan presentere den første biltesten i ITavisen over 20-årige historie. Forhåpentligvis blir det flere.

Ettersom dette er et ferskt felt for oss, er det naturlig å starte i det små og det gjør vi bokstavelig talt med den sjarmerende Mercedes-Benz-produserte småbilen Smart ForTwo.

Dette er modell mange faktisk tror at kun er tilgjengelig med elektrisk motor, men faktum er at det er kun USA og Norge som tar inn den helelektriske utgaven.

Her til lands kan kundene velge mellom tre Smart-modeller:

  • Smart ForTwo: En toseter.
  • Smart ForFour: Fireseter.
  • Smart ForTwo Cabrio: En kabrioletutgave av toseteren.

Felles for samtlige er at de er beregnet for folk som bor i byen og som i hovedsak kjører der.

Det er mye å like ved Smart ForTwo. Størrelsen er en ting både på godt og vondt.
Det er mye å like ved Smart ForTwo. Størrelsen er en ting både på godt og vondt. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Ulv i fårklær
Det første man legger merke til med ForTwo er naturligvis den beskjedne størrelsen. Med sine rundt 2,7 meter er den kortere enn biler flest og skiller seg godt ut i trafikkbildet. Ønsker du en bil som tiltrekker seg oppmerksomhet, men sitter med en stramt budsjett, er Smart ForTwo et gunstig valg. Men ikke la deg lure av eksteriøret for denne bilen føles ofte som en ulv i fåreklær.

Dørene er forholdsvis lange og kupeen føles overraskende romslig. En artig detalj er at man faktisk kan ta på bakruten når man sitter i forsetet, men ikke prøv dette mens du kjører. Dette er en bil som starter på i underkant av 200 000 kroner, så ikke forvent overdådig interiør. Her går det i svart hardplast og stoffseter. Setene oppleves forholdsvis komfortable med god støtte på sidene.

I midtkonsollen er det to rom til flasker og to andre til andre ting man måtte ha med seg på kjøreturen, men her savner jeg en ordentlig plass til å oppbevare telefonen. Under testperioden brukte jeg en iPhone 8 Plus, som er en av større mobilene på markedet, og den lå ikke godt i midtkonsollen. Da var det mer fornuftig å oppbevare den i rommene i døren.

Det meste styres via den berøringsfølsomme skjermen som er plassert midt på dashbordet. Her finner man ting som det overraskende oversiktlige navigasjonssystemet, multimediefunksjoner og bilinformasjon. Man kan forresten styre musikken via knapper på rattet.

Klimaanlegget justeres via et panel under skjermen.

Speedometeret er litt annerledes enn jeg er vant til med en stor halvsirkel som dekker utsiden av panelet ved rattet. På denne skjermen finner man informasjon om gjenværende batteriprosent og lading. Helt til venstre på dashbordet sitter det en liten enhet som viser hvor fornuftig man kjører.

  • Pil på grønt = tommel opp.
  • Pil på rødt = man bruker mye strøm.

Når bilen genererer strøm, noe som skjer ved oppbremsing, vises det også på denne enheten.

Dashbordet i Smart ForTwo.
Dashbordet i Smart ForTwo. (Ill.: Smart)

Kjøreglede
Jeg nevnte like over at ForTwo ofte oppleves som en ulv i fåreklær, for dette er en bil som er ganske morsom å kjøre. Som andre elbiler får man umiddelbart respons når man trykker ned pedalen noe som betyr at man ofte raser fra de fossile bilene ved lyskryss. Det er nok mange som blir overrasket over akselerasjonen til denne lille bilen de første meterne.

Dog tar det noen sekunder før den er opp i 100 km/t som gjøres unna på 11,5 sekunder. Toppfarten er på 130 km/t.

En annen ting som gjør kjøreopplevelsen er morsom, er den vanvittige svingradiusen som er på skarve seks meter. Her føler man seg som en buss- eller trailersjåfør der man vrir og vrir på rattet og kan snu ved trenge plasser uten å måtte rygge. Det hjelper selvsagt godt at bilen er svært kort.

Størrelsen på bilen gjør også at parkering er en lek og det fører til at ForTwo passer ypperlig som bybil i for eksempel Oslo sentrum der det ofte er kamp om de få parkeringsplassene. Lengden og de store vinduene gjør parkeringen til en lek. Hvis det ikke er nok, har bilen også innebygget ryggekamera og -sensorer.

Begrenset plass i bagasjerommet.
Begrenset plass i bagasjerommet. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Rekkevidde(angst) og lading
En viktig egenskap for elbilkundene er selvsagt rekkevidde, og dette er et punkt Smart ForTwo i mange tilfeller kommer til kort på. Bilen har en estimert rekkevidde på 160 kilometer basert på den noe optimistiske NEDC-standarden. Du vil trolig ikke opplevde noe bedre enn 130 kilometer på én lading.

Batteriet er for ordens skyld på 17,6 kWt. Rekkeviddekjempen Opel Ampera-E kan skilte med et batteri på 60 kWt.

Første tur gikk fra Mercedes-Benz’ kontor på Lørenskog til Drammen, en tur på rundt 56 kilometer. Batteriet ved avreise var 100 prosent og ved ankomst Drammen var 35 prosent revet vekk og testbilen stod igjen med 65 prosent. Merk at ForTwo ikke har støtte for hurtiglading og lading fra 0–100 prosent tar rundt fire timer. Det gjør at vi på ingen måte kan anbefale den på langturer.

Jeg merket under testingen at ForTwo var ypperlig til mitt bruk som i hovedsak består av å handle et par ganger i uken, samt enkelte turer til treningssenteret når været er for vått til at jeg sykler. Bagasjerommet, som oppgitt er på 220 liter (det føles mindre), har plass til maten og treningsbagen, men ikke stort mer enn det. Merk også at ladekablene tar litt plass.

Stoffsetene er forholdsvis komfortable og gir god støtte.
Stoffsetene er forholdsvis komfortable og gir god støtte. (Ill.: Martin Kynningsrud Størbu)

Noe gikk skeis med ladingen før bilen skulle leveres tilbake, så i stedet for å være fulladet var det «kun» 57 prosent igjen. Hva som faktisk gikk galt er jeg neimen ikke sikker på, men jeg tror det kan ha vært en bil som stod parkert for nære og at noe kom nær ladekontakten. Enten en bil eller et menneske. Uansett, det førte selvsagt til at jeg fikk rekkeviddeangst og de hjalp ikke akkurat på at bilen selv mente at vi ikke kom til å klare kjøreturen fra Drammen til Lørenskog, og den anbefalte å lade på veien.

En kjekk detalj her er at navigasjonssystemet foreslår ladestasjoner langs ruten, men systemet viste seg å ikke være helt komplett.

Den beryktede Lier-bakken er en av årsakene til at rekkeviddeangsten inntraff. For mens bilen regenererte ett prosentpoeng ned bakken der vi lå bak en annen bil og bremsesystemet slo inn automatisk når vi kom for nære, krever det mye mer strøm å komme seg opp. Totalt tapte batteriet syv prosentpoeng opp bakken. Da kjørte vi i 80 km/t, til irritasjon for mange, og med klimaanlegget av.

Tilbake til ladingen. Jeg sjekket først parkeringsplassene utenfor Drammen sykehus, men der var det ikke overraskende fullt på ladeplassen. Ytterligere to steder i Lier og Asker ble sjekket, begge var fulle, før jeg omsider traff lykken i parkeringsgarasjen på Slependen storsenter. Der stod vi i 45 minutter og fikk ladet ni prosentpoeng før vi kjørte videre.

Ved ankomst Mercedes-Benz og Lørenskog var statusen 21 prosent, noe som betyr at vi faktisk hadde klart turen uten lading.

Konklusjon
Smart ForTwo er tross den beskjedne størrelsen en bil som det er ganske moro å kjøre, og den fyker fra nesten alle de andre bilene når trafikklyset viser grønt. Svingradiusen er mildt sagt imponerende, samtidig som man alltid har god oversikt rundt seg.

Til bybruk virker elbilen som et ypperlig valg, men vær klar over noen begrensninger. Først og fremst bagasjerommet der man ikke får plass til stort mer enn et par fylte bæreposer. En annen ting er at den ikke støtter hurtiglading slik at man ofte blir nødt til å lade den over natten og da er man nesten avhengig av å bo en plass der lading er lett tilgjengelig.

ForTwo kan også fungere som et bysupplement som en bil nummer to i husholdningen.

Med andre ord, er du avhengig av mer rekkevidde, plass og kunne lade raskt er Smart ForTwo ikke bilen for deg.

Stikkord: elbil, smart, Tester