Vi har lekt oss med Nintendos nye, og ikke så rent lite futuristiske konsoll siden lanseringshelgen.
Nintendo Switch-konkurranse: Se ITavisen TV spille Nintendo Switch, og vinn Zelda: Breath of the Wild Limited Edition.
Tør å satse på noe nytt
Er det en ting Nintendo skal ha ros for er det å tørre på sitt helt egen finurlige og sjarmerende måte: Ha selvtillit med ny maskinvare som endrer måten man tilnærmer seg en konsoll på, fokusere på gamle helter som Zelda og Mario, og ikke minst et langt mindre fokus på nettspill enn konkurrentene. Alt er som før, men likevel ikke.
Det starter med Joy-Con-kontrollerne som følger med konsollen. Dvs., de blir en og samme kontroller når man bruker gamepad-en, men ønsker man å spille partyspill dekonstrueres gamepad-en og man har plutselig to små veivekontrollere. Hei, Wii.
Annonse
Husk dette, det er fort gjort
Her er et tips før du setter i gang med minispillene som legger opp til veive-spilling: Sørg for at minus er minus, og pluss er pluss, for det er faktisk mulig å montere opp-ned, og da skal det ofte mer kraft og litt mer finurlighet enn det er å finne i ivrige barnehender (vi har selv ivrige barnehender rent mentalt, derav oppdagelsen av problemet).
Igjen: Joy-Con-kontrolleren med armbåndet er skremmende lett å putte på feil vei, men det problemet at det er kinkig å få den ut igjen når du fant ut at Just Dance var et grusomt bomkjøp og du bare vil tilbake til grønne enger i Zelda så fort som fy.
Solid, men lite poseringsvillig
Koble til kontrollerne på hver side av skjermen, og man har en håndholdt spillmaskin som minner om en forvokst Sony PSP, men med høyere panelbredde.
Både konsoll og Joy-Cons er solid konstruerte, men har du grå-modellen som var den eneste vi klarte å skaffe, er alt… vel, grått. Det er ikke mye å si om designet.
Skjermen er så som så i sollys, men det og mer kommer vi tilbake til i den komplette anmeldelsen.
En fersk opplevelse
OS-et er typisk Nintendo-enkelt og er helt greit. Det er lett nok å finne frem, bortsett fra den ene gangen vi ikke klarte å gjenoppta en nedlasting vi måtte avbryte fordi vi ønsket å oppdatere Zelda først. Da må du trykke deg inn på profilbildet ditt oppe til høyre, og starte nedlastingen der, og ikke fra nedlastdingsmenyen. Baby-feil fra Nintendo.
Det er også typisk Nintendo at ting bare fungerer, og her må de få masse ros, for selv ved første program- og fastvareversjoner fant vi ingen problemer med å docke, og ta den ut igjen når vi ville spille Zelda på farten. Helt sømløst.
Dock-en er kun en dum plastdings med HDMI og USB C, så du kan bruke den AC-adapteren du har liggende.
Irritasjonsmomenter
Nintendo har gjort veldig mange smarte ting, og den sømløse docking-opplevelsen er virkelig futuristisk selv med så mange kule dingser på markedet, men det er også plager.
For det er utrolig plagsomt at det ikke finnes støtte for Bluetooth-lyd. Mens Playstation 4 kun godtar trådløse hodetelefoner fra Sony, har Nintendo valgt å ikke ha noe støtte i det hele tatt. Merkelig for et produkt som også er håndholdt, men det kommer kanskje en oppdatering med støtte? Det får vi jaggu håpe og nærmest kreve.
Dette er vel litt typisk japanske produkter, at de liksom bare må gjøre ting som spillverdenen i vesten har tradisjon for, blant annet at A-knappen ikke er nederst, men til høyre – i stedet trykker man tilbake i menyer med B-knappen som er der vi er vant til å finne A.
Vi har trykket feil mange ganger, og fortsetter å gjøre det i Zelda, som jo krever at vi ser på kart og titter i sekken titt og ofte.
Kickstanden er litt av en vits om ikke overflaten er stabil og flat: En liten plastic-notfantastic støtte på den ene siden som fort gjør konsollen ustabil og i verste fall kan knuses om barn i nærheten er litt urolige (men det skjer jo aldri..)
At USB C-ladeinngangen er i bunn av konsollen er et designvalg som er umulig å skjønne da det gjør det kronglete å spille med kickstanden ute, men det er vel en teknisk årsak til det, som mange andre rare denne bransjen har til vane å gjøre. Men mye av det vi leker med av maskin- og programvare er jo nesten tilnærmet «rocket science» med millioner av kodelinjer, og årevis med testing og feiling.
Andre småting er at konsollen, uten TV-tilkobling, hevder at WiFi-signalet er svært dårlig selv om vi er få meter fra ruter. Typisk førstegenerasjons programvare, selv om det kom en 0-dag-oppdatering. Zelda er også oppdatert.
Dette blir rett og slett spennende
Ved å gå for en såpass lav-oppløst skjerm og veldig svak maskinvare sammenlignet med Playstation 4 og Xbox One – for dette er i hovedsak Xbox 360-grafikk, er det opp til kunstnere, grafikere og designerne å tenke utenfor boksen og levere flotte spill med en unik visuell stil i stedet for å gå etter den mest imponerende grafikken.
Det er ikke det at grafikk nødvendigvis er viktigere enn spillbarheten, selvsagt ikke, men hvor mange spill som lanseres på Playstation 4 og Xbox One vil kunne nedskaleres så mye som skal til for å kjøre titlene på Switch (for ikke å snakke om når One og PS 4 pensjoneres til fordel for Pro 2.0 og Scorpio)?
Vi har en følelse av at det ikke blir så veldig mange, derfor er det ekstra viktig at Nintendo selv klarer å produsere knalltitler som er gode nok til å forsvare innkjøp av konsollen alene.
Zelda har lykkes med dette, men det er jo en tittel laget av folk som visste alt om maskinvaren – det blir spennende å se om tredjeparts-utviklere får til det samme – om ikke kan det bli utfordrende, selv for en konsoll som er helt alene om å være så unik.
Vår komplette Nintendo Switch-anmeldelse publiseres 13. mars.
Annonse
