farcry6test
Far Cry 6 er god underholdning, men er mer av det man forventer.

Annonse


TEST: Far Cry 6 – på godt og vondt som forventet

I 2004 så det første Far Cry-spillet dagens lys, og vi har nå kommet oss til 2021 hvor sjettemann skal ut i ilden. Denne gangen går ferden til et Cuba-inspirert Yara hvor kampen står mellom de frihetselskende Libertad og den onde diktatoren Antón Castillo som prøver å få Yara tilbake til sin storhetstid ved å eksportere krefthelbredende tobakk laget med slavearbeid.

I morgen, 7. oktober, er det duket for lansering av det sjette kapittelet i Far Cry-serien. Det vil kunne kjøpes til omtrent alt annet enn Nintendo Switch, også inkludert Stadia og Amazon Luna.

Se oss spille de to første timene.

Dani Rojas, HR-medarbeider

Far Cry 6 handler i korte trekk om å gjennomføre et kupp mot den sittende diktatoren i Yara. Vår rolle i dette er gjennom store deler av spillet å være en slags reisende rekrutterer for Libertad, en av de lokale geriljaene. Når det kommer til selve historien blir det fort et preg av «rinse and repeat» hvor vi får vite om noen som vi gjerne skulle hatt med i Libertad, men som av forskjellige grunner ikke er med. Dani Rojas hopper i bilen sin, kjører ned og prøver å overtale dem.

Hver eneste gang resulterer dette i at de sier at de ikke liker eller stoler på oss, men at de kommer til å endre mening hvis vi gjør dem en tjeneste – noe vi selvfølgelig gjør. Dani Rojas hopper igjen i bilen sin – eller fast travel hvis det er et punkt å reise til i nærheten – og ved å i de fleste tilfeller drepe en haug med folk og kanskje ødelegge en haug med ting, vinner vi tilliten og hjelpen til de vordende medlemmene av Libertad.

Annonse




Dette er ikke en historie som kommer til å være med meg lenge etter at jeg er ferdig med spillet. Men det er en historie som er gøy å spille gjennom i øyeblikket. Alt av dialog og skuespill er svært godt laget – motion capture har blitt brukt for å virkelig gi liv til karakterene. I tillegg er karakterene godt skrevet, og alle har et særpreg som gjør opplevelsen mer ekte.

Ubisoft har klart å skape inntrykket av at dette er virkelige mennesker med personlighet, følelser og meninger, og ikke bare brikker i et spill.

Som en Hollywood-film

Det er mange likhetstrekk å finne mellom Far Cry 6 og en typisk actionfilm fra Hollywood. Det første – og kanskje mest åpenbare – er naturligvis action. Far Cry 6 er fullt av det. I bunn og grunn er hele spillet en stor gavepakke av action. Dette er kanskje ikke så rart når historien i spillet handler om å styrte diktatoren i Yara, den Cuba-inspirerte øyen litt syd for Amerika.

På veien mot fellingen av diktatoren Antón Castillo må vi skyte oss gjennom oppdrag på oppdrag. Og mellom oppdragene er det heller ikke vanskelig å finne noe å skyte på – uansett om det er tilfeldige fiender langs veien eller et av de mange målene spredd rundt på kartet man kan ta over for å styrke opprørets sak.

På grunn av dette er det flaks at det i Far Cry 6 er såpass morsomt å skyte seg gjennom fienden på jakt etter rettferdighet for det yaranske folk.

Men det er også på en annen måte at Far Cry 6 er som en Hollywood-film, og det er på en ikke fullt så flatterende måte – fiendene er rett og slett for dumme. Spillet har nemlig et stort problem med den kunstige intelligensen sin. Og det er dessverre ikke bare fiendene som er dumme, alt og alle er det. Inntrykket jeg sitter igjen med er at hestene man kan bruke for å komme seg rundt med er de smarteste skapningene i spillet (så vidt slått av den myke skapningen bak tastaturet).

Den kunstige intelligensen flekser sine ikke-eksisterende muskler på mange steder i spillet, og på nesten samtlige steder er det tydelig at (u)intelligensen ikke har peiling på hva den verken gjør eller vil gjøre. Setter man bilen på den av de to autopilot-modusene som fungerer best – hvorfor det er to forskjellige vet jeg ikke – er det nesten mer underholdende å se bilen prøve å navigere i den så vidt eksisterende trafikken enn å spille spillet. Har du flaks klarer den å holde seg på veien og ikke få panikk hvis du møter en annen bil. Den andre autopilot-modusen klarer bare å gi full pinne uavhengig av hvordan veien går, eller om det går noen vei i det hele tatt.

Hesten sin autopilot – som alle spansktalende hester tydeligvis har – klarer fint både å følge veier og være til hjelp. Fienden er ironisk nok også til hjelp ved at de mesteparten av tiden ikke vet hva de skal gjøre i møte med en motstander.

Men også litt som en kjederestaurant

«Hvordan er Far Cry 6 som en kjederestaurant,» spør du kanskje. Det høres jo litt rart ut å sammenligne et spill med en matopplevelse, men i dette tilfellet syns jeg det passer litt. For hva er det som kjennetegner en kjederestaurant – for eksempel Den gyldne måke – best? Forutsigbarhet.

Uansett hvor i verden du er, vet du stort sett hvordan opplevelsen vil bli og hva du vil bli tilbudt av mat hvis du går inn på en kjederestaurant.

Far Cry 6 har akkurat den samme forutsigbarheten. Siden vi nå har kommet til sjette sesong i Far Cry-serien, er det vanskelig å virkelig bli overrasket over noe som helst. De tidligere spillene i serien har på mange måter sementert hva spillene handler om og hva ‘greia’ med dem er. Det er en åpen verden, du har mye frihet og det er nok av action. I tillegg kommer en historie som løst dreier seg om å redde et område fra undertrykkelse i forskjellig form.

Det var mer eller mindre dette jeg forventet før jeg startet Far Cry 6 for første gang, og det var akkurat dette jeg fikk. Men misforstå meg rett; at det er forutsigbart betyr ikke at det er dårlig på noen måte. Selv om vi har kommet oss til sjette spill i serien klarer Ubisoft fortsatt å skape en ny og interessant setting. Området vi har å bolstre oss på er svært, og det er fullt av detaljer og designvalg som på en god måte demonstrerer at dette er en øy i moderne tid som sitter fast på 60-tallet. Det er veldig mye å bruke tiden sin på – alt fra fisking til skattejakt og overtaking av militære baser.

Enda spillet i store trekk er forutsigbart klarer de fortsatt å komme med endringer og overraskelser. En av de kanskje ikke fullt så betydningsfulle – men fortsatt velkomne – endringene er amigo-systemet. I Far Cry 6 får vi ikke mulighet til å direkte rekruttere mennesker til å hjelpe oss i kampene våre, men til gjengjeld får vi et dyr. Man kan låse opp en rekke forskjellige amigoer som alle har forskjellige egenskaper.

Alt i alt så er opplevelsen i store trekk som forventet.

Konklusjon
Ubisoft tar alt det som er bra fra Far Cry-serien og skaper en forseggjort ny setting. Alt i alt mye moro, om enn en noe forglemmelig historie.
Leservurdering111 Vurderinger
4.8
+
Stor og godt laget verden
Mye action og moro
Godt lagde karakterer
En åpen verden i beste forstand
-
Ordentlig uintelligent kunstig intelligens
Litt slapp historie
7

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse