Innledningsvis, for de som ikke er kjent med serien, kan jeg opplyse om at dette ikke er noen typisk spillserie med spill som har en begynnelse og en slutt, nei, WarioWare-spillene er proppfulle av sprø minispill som er frustrerende, stressende og morsomme så det holder. WarioWare Get it together er intet unntak.
Trenger egentlig ikke noe plot
Selv om spillet har et slags plot, så er ikke dette på noen måte et salgsargument for spillets del. Plottet i dette spillet går ut på at et spill har fått så mange bugs at det til slutt sluker opp Wario og kompanjongene hans. Følgelig må man inn i spillet og fjerne disse for å redde Warios venner. Dette utgjør i praksis hele plottet, og er for så vidt typisk for serien.
Minispillene i modusen kalt story mode er fordelt inn i forskjellige verdener som er fordelt på Warios forskjellige venner. Typisk vil man i hver verden få servert 15 forskjellige minispill. Dette etterfulgt av en boss-bane som er litt vanskeligere og litt mer tidkrevende.
Stor variasjon
Minispillene er svært varierte, og utviklerne har kommet med mange forskjellige sprø påfunn. Her må du blant annet tette igjen nesebor, fjerne ansiktsmasker, luke armhulehår, blande juice, vugge babyer, klemme ut tannkrem og mye mer.
Annonse
Det eneste jeg har å utsette på minispillene er at noen av disse kanskje var litt for like hverandre. Enkelte minispill er i utseende helt forskjellige, men oppgavene er tilnærmet identiske. Akkurat det synes jeg er litt poengløst. Da kunne utviklerne heller ha tenkt ut noe litt mer unikt
Variasjonen utfylles ytterligere av at alle Warios venner har helt unike egenskaper. Noen kan skyte sidelengs. Andre kan skyte loddrett. Noen kan hoppe, mens andre kan sveve. Etter min mening er enkelte av karakterene unødvendige, og jeg fant fort noen favoritter som passet min spillestil bedre enn andre.
Når du skal spille en verden må du sette sammen et crew bestående av 3-4 karakterer. Når du får servert rekken av minispill, vil karakteren du spiller byttes ut automatisk mellom hvert eneste minispill. I starten syntes jeg dette var noe rotete, men etter hvert syntes jeg det var greit.
Slå rekorder
Etter at du har klart en verden for første gang, kan du ta den igjen for å slå rekorder. Dette er et konsept som har gått igjen i alle WarioWare-spillene. Jo flere minispill du klarer, desto vanskeligere blir dette. Vanskelighetsgraden øker ved at hastigheten i minispillene øker, samt at vanskelighetsgraden i minispillene selv øker – typisk i form av at spilleren må gjøre mer på kortere tid. Spillere som er glad i å slå rekorder vil uten like dette aspektet ved spillet.
Mål deg mot de beste på Internett
For de med et ekstra stort konkurranseinstinkt er det også mulig å delta i det som i spillet heter Wario Cup. Her vil det stadig komme nye utfordringer, og resultatene blir matchet opp mot andre WarioWare-spillere. Et fint tillegg for de som er glad i å jakte rekorder.
Selv om minispillene er fordelt på forskjellige karakterer og verdener, finnes det også spesialverdener hvor minispill fra flere verdener er blandet sammen. Utover dette finnes det også remiksverdener som lar spilleren begynne på den høyeste vanskelighetsgraden umiddelbart. Spesielt det siste syntes jeg var veldig greit, da det tar bittelitt tid å komme opp i tempo i de ordinære verdenene – og det er først når man når et visst tempo at det blir skikkelig vanskelig.
Passe vanskelig
Vanskelighetsgraden i spillet oppleves aldri som for høy. Når man blir konfrontert med et minispill for aller første gang, opplever man veldig ofte at man ikke vet hva man må gjøre. Som følge av det, fikk jeg veldig ofte en «aha-opplevelse» de gangene jeg feilet et minispill.
For man får typisk bare et øyeblikk på å finne ut hva man skal gjøre. Det eneste hintet man får er spillstemmen som roper ut ting som «tweeze», «balance», «count» også videre. Og dette funker bra. Ikke bare drar det opp tempoet – det sørger også for at spillet oppleves enda mer stressende (på en god måte vel å merke).
Upåklagelig kontroller
Selv om spillet er hektisk, så opplevde jeg aldri at kontrollen holdt meg tilbake. Selv om karakterene styres på hver sin særegne måte, så er kontrollen både enkel og solid. Jeg følte aldri at det var karakteren eller kontrollen som gjorde at jeg ikke klarte noen minispill – og dette taler i retning av at spillet er enkelt å plukke opp for de fleste – hvilket er en god egenskap for et spill som dette. Jeg må imidlertid innrømme at jeg gjerne skulle sett at bevegelsesstyring ble brukt i minispillene – dette kunne gjort flere minispill omså mer hysteriske, men den gang ei.
Når det kommer til det visuelle, så er spillet svært enkel i stilen. Det skal imidlertid sies at dette ikke er noe som holder spillet tilbake på noe vis. Illustrasjonene i spillet grenser flere ganger til det absurde, og dette har i WarioWare-serien tilnærmet vært for tradisjon å regne. De har ikke gjort noe unntak for WarioWare Get it together. Av og til tar man seg i å humre litt til de mildt sagt sprø tegningene som kunstnerne bak har pønsket ut.
Gode flerspillermuligheter
Avslutningsvis vil jeg si noe om flerspillermulighetene i spillet. Ja, man kan være to spillere når man spiller gjennom storyen. Da er det to karakterer på skjermen på en gang (logisk nok). Når man er to blir enkelte minispill vanskeligere (typisk minispill der man skal unngå fiender), mens andre minispill blir enklere (minispill der man skal samle inn gjenstander). I story mode samarbeider man, så konkurranseinstinktet slår ikke like hardt til her.
Imidlertid finnes det andre moduser som er beregnet på flere spillere. Spesielt fant jeg modusen kalt «Balloon bang» artig med flere spillere. Modusen støtter opp til fire spillere, og her skal en og en spiller gjennomføre et minispill, mens de andre spillerne pumper opp en ballong. Taperen er den spilleren som holder på med et minispill når ballongen som pumpes opp sprekker. Stressende og artig!
Annonse
