TEST: Days Gone - på motorsykkel i Oregon med zombier i hælene
Er du skikkelig lei av åpen-verden spill og zombier er det trolig best å droppe Days Gone. For alle oss som ønsker en godbit før The Last of US Part II, så er denne skogsturen vel verdt tiden.

Annonse


TEST: Days Gone – på motorsykkel i Oregon med zombier i hælene

Days Gone fra Bend Studio, en del av Sonys utviklerkrets, er endelig klare med sitt nye storspill eksklusivt til Playstation 4.

Introduksjon

Det er alltid spennende når man er klar til å teste et nytt og eksklusivt Playstation 4-spill, spesielt når det er snakk om en helt ny merkevare. Vi husker med godt hell Horizon: Zero Dawn, som selv med et teit navn, har fått litt av et tilhenger-samfunn, og det ikke uten grunn: med glitrende grafikk og spillbarhet satt i en stor verden er det et perfekt utgangspunkt med så mye kraft som jo Playstation 4 og spesielt Pro, fremdeles byr på.

Så da Sony så på hva de burde gjøre som neste ferske merkevare, gikk nok tankene med en gang til en åpen verden, kanskje et skikkelig flott dynamisk værsystem, kanskje zombier? Hva om vi kaster bikere inn i miksen og prøver å fortelle historien litt som i Grand Theft Auto og Uncharted?

Zombier og skytevåpen, akkurat som i gamledager.
Zombier og skytevåpen, akkurat som i gamledager. (Ill.: Bend Studios)

Resirkulert

Du har vel trolig skjønt greia allerede: Days Gone gjør ingenting nytt.

Annonse


Du spiller Deacon St. John, en motorsykkel tøffing med helt korrekt antrekk, nøye og detaljert tegnet inn av studioets flinke designere. Det skal de ha. Verden er i kaos med zombier i store mengder overalt, selv i Oregons dype skoger.

Spillet starter med å fortelle historien baklengs, så mens man spiller hovedoppdragene får man vite mer om hva som skjedde før det som har satt et stort arr i hjertet til St. John. Dette er med andre ord svært velbrukte greier, og i tillegg er ikke karakterene så veldig spennende og lite minneverdige. De fleste dialogene er skrevet med lite kreativitet, og selv om skuespillerne gjør en helt grei jobb, så mangler de gnisten til Rockstar.

Det er ikke bare historien som er resirkulert, det samme er hva man må gjøre. Man kastes fort ut i det åpne landskapet, bare for å finne ut at spillet er lagt opp med baser og sjekkpunkter der man kan levere inn ting for å bedre forholdet til basen som igjen gir tilgang til oppgraderinger, reparasjon av sykkelen, og fylle på med ammunisjon. Felles for alle basene er at alle karakterene er sure og sinte. Klart hadde en zombie-apokalypse gjort oss grinete også, men man blir litt lei og sur også som spiller, og da har utviklerne gått for langt.

Merk deg at det er hyppige lasteskjermer mellom hovedoppdragene, og at dette ofte tar litt for lang tid.

Bend har spilt Ubisoft-spill, for også elementer av Far Cry som også har hatt sine opp- og nedturer gjennom seriens mange titler, finner man igjen her, blant annet dette med “dynamiske” hendelser som at man må redde noen fra disse levende døde, til å The Division sin etterforskningsdel.

Våpenutvalget er ikke helt der, og oppfattes av oss ikke bare som for lite, og med alt for lite kreativitet. Her finner vi standard pistoler, hagler og rifler. Jo, også en armbrøst. Pass på ulvefellene der ute, og merk at du også kan bruke dem mot andre. Det er da noe og man vil snuble over at par snikeoppdrag her og der som ofte gir spilleren litt for mye trygghetsfølelse.

Det er også sideoppdrag å velge mellom, som alle spill i denne delen av spill-universet, inkludert det faktum at man må brenne opp større zombie-reir. Man starter med å utfordres med tre av gangen, men til slutt øker dette tallet og man vil fort gå tom for “molotov cocktails” man selv må skru sammen. Ofte er det for få ingredienser i området, noe som innebærer at man dropper hele prosjektet.

Jeg ønsket å gjennomføre så mange som mulig, men fant det kjedelig grunnet den konstante mangelen på nok brannbomber.

Er det Dead Rising? Nei, men utviklerne har spilt det også.
Er det Dead Rising? Nei, men utviklerne har spilt det også.

Dette er positivt

For en vakker grafikk – dette er av den typen spill der man stopper opp for å nyte det pene landskapet og den fantastiske utsikten.

Med en god 4K HDR TV og Pro-utgaven PS4, så er dette et svært pent spill med det kanskje beste dynamiske værsystemet vi har sett og opplevd.

For man opplever miljøet også. Regn og gjørme gjør det mer utfordrende med sykkelen, og om det er mørkt og 200 zombier løper løpsk etter deg, så føler man det på kroppen. Skal jeg i det hele tatt tørre å titte bak skulderen?

Vi må snakke om motorsykkelen, for det er tre ting du må være klar over: bensin, reparasjon og “handling”.

Du må fylle bensin. Vi hører hva du tenker, men frykt ikke: det er faktisk en spillmekanisk grunn til at dette er på plass, og det fungerer bra. Spillet klarer derfor, i hvert fall delvis, og skremme oss i den forstand at vi ikke kan komme fort nok bort fra et område om vi har for lite ammunisjon. Du vil trolig ofte oppdage at klokka plutselig er forbi leggetid, at man har glemt å handle ammo og at man er i en større knipe, fordi du i tillegg er tom for bensin. Om man legger til litt godvilje og prøver og leve seg ekstra inn i spillet når slike situasjoner oppstår, er dette riktig så god underholdning.

Vi synes ikke mestringsfølelsen er god nok, for selv etter mange timer krasjer vi inn i trær fra tid til annen, og er rimelig sikre på at vi nå burde ha lært hvordan motorsykkelen fungerer, bare for å oppdage at den gjør ting vi ikke hadde forventet.

Man kan heller ikke krasje for mye, for gjør man det må man reparere. Man må plukke opp deler fra bilvrak for å gjør den brukbar, og bensinkanner finner man rundt omkring i tillegg til at man kan fylle på stasjoner. Bare pass på at de ansatte ikke ser deg…

Verdenens vær-system imponerer, og natta er skummel og byr på atmosfære.
Vær-systemet imponerer. Natta er skummel og byr på atmosfære. (Ill.: Bend Studio)
Days Gone tar seg enda bedre ut når man spiller.
Days Gone tar seg enda bedre ut når man spiller. (Ill.: Bend Studio)

Konklusjon

Problemene med Days Gone er åpenbare: mangel på kreativitet på nær sagt alle områder.

Men så er det også slik at det dette spillet gjør, og du vil ha gjort alt av dette tidligere, gjør det på en veldig god måte og noen ganger bedre enn konkurrentene. Det er lett å vite hvor man skal og hva man skal gjøre, og det er morsomt å utfordre seg selv med å drepe så mange levende døde som mulig i store antall for å erfaringsnivået og styrke karakteren din.

Zombier og “en verden i ruiner” viser som nevnt ingen stor kreativitet i manus-delen, men på den annen side så fungerer motorsykkelen det på et spillernivå og gjør deg mer taktisk. Kommer det en oppfølger, er vi spente på hvordan de skal forbedre universet med tanke på at de på mange måter har murt seg inn med å tilføre markedet nok et apokalypse-spill.

Våpnene er også ganske trauste, men de er underholdende nok i bruk, og slåssingen er tilfredsstillende, spesielt om man har noe skarpt og tungt – da kan man meie ned zombier nesten på nivå med Dead Rising-serien.

+ Stor og åpen verden med pen grafikk – leverer flott dynamisk døgnrytme
+ Detaljerte karakterer og miljøer som også påvirker kjøringen
+ God karakter- og våpen-mestring
+ Flott lydbilde

– Gjør ingenting nytt: mangel på originalitet både i historie, spillbarhet og våpenutvalg
– Lange lastetider og tekniske feil

Annonse