Når man tenker på Nintendo-eksklusive spill er det helt naturlig å nevne titler som Zelda, Mario og Pokémon. ARMS er et nytt spill det er verdt å merke seg.
Liker du denne saken? Det koster penger å drive avis. Vi setter derfor stor pris på om du støtter ITavisen med et valgfritt beløp på vår Patreon-side.
ARMS
Dette slåssespillet, eller boksespillet, er en ny tittel utviklet av Nintendo eksklusivt for hybridkonsollen Switch, og vi merker at dette er en serie som har potensial til å bli en ny vinner for den japanske spillgiganten. ARMS kommer som et friskt pust inn i Nintendo-verdenen som ofte består av titler som er satt til enten Mario- eller Zelda-universet. Litt overdrevet, selvsagt.
I 2015 gjorde Splatoon sitt inntog i Nintendos portefølje og ble umiddelbart en slager – oppfølgeren lanseres senere i sommer – og virker også svært lovende.
Annonse
I ARMS kan opptil fire spillere kjempe mot hverandre i en fargerik setting og med unike karakterer med hver sine egenskaper.
Som du kanskje antyder av tittelen, er det «arms», eller armer som det heter på norsk, som er nøkkelen i spillet. Dette er ikke vanlige armer, men består av springfjær slik at de kan nå motstanderen på ganske grei avstand. I en tradisjonell boksering er man jo nødt til å være tett oppi hverandre, men som du skjønner er ikke alt skrudd riktig sammen i ARMS. Og det er jo bare bra.
Karakterene slåss utelukkende med armene og de kan settes oppi ulike kombinasjoner. Før hver runde kan man velge mellom tre forskjellige hender på hver arm som kan kombineres. For eksempel kan man ha en slagkraftig, men treg venstrearm og en rask, men ikke like kraftig, høyreslegge. Valget er ditt.
Herlig moro!
Det blir feil å sammenlikne ARMS med andre slåsskjemper som Tekken og Street Fighter. Det var en som skrev at ARMS er til Tekken og Street Fighter det Mario Kart er til Forza og Gran Turismo, noe jeg syns var en god forklaring.
Som nevnt over, er det flust av kreative karakterer å velge mellom. Vi har for eksempel robotfiguren Byte & Barq, den hippe Kid Cobra og en gummiliknende, eventuelt slim, karakter ved navn Helix. Personlig har jeg fått sansen for ninjagutten med det klengende navnet Ninjara. Du kommer definitivt til å finne din favoritt. Nintendo har igjen gjort en god jobb med å lage interessante og gøyale karakterer som passer midt i blinken.
Nintendo er kjent for å lage spill som er enkle å sette seg inn i, men vanskelig å mestre. ARMS plasserer seg godt i denne kategorien. Selve spillmekanikkene er svært enkle. Karakteren ses i tredjeperson bakfra noe som er ypperlig med tanke på spillstilen. Man bruker triggerne eller B og A for å slå med henholdsvis venstre og høyre arm. For superangrep kan man trykke begge triggerne samtidig.
Hopper gjør man med X og styrer unna slag med Y og venstre stikke for å velge side. Trykk ned og hold samme stikke for å blokkere angrep fra motstanderen. Enkelt og greit. Dog er det ikke bare å stå i ro og blokkere for å holde unna, motstanderen kan nemlig få tak i deg for deretter å gi deg en skikkelig omgang.
Spillet har også en «måler» og når den fylles opp kan du bruke et superultimatangrep. Og det er like heftig som det høres ut som.
PS. Det er også mulig å bruke bevegelseskontrollerne noe som byr på litt mer utfordring for det er absolutt enklere å bare hamre lås på knappene. Likevel er det ganske gøy å forsøke seg med et litt annet oppsett som attpåtil er mer utfordrende.
Deg alene mot 100 andre
ARMS inneholder en rekke spillmoduser. Du kan for eksempel spille Grand Prix som er det nærmeste man kommer en historiemodus. Slåss deg gjennom ti heftige oppgjør for å vinne den ultimate tittelen.
Videre har man «Team Fight» der to lag á to personer kjemper mot hverandre. Det kan bli både hysterisk gøy og svært hektisk. Ønsker du å teste andre utfordringer kan du sjekke ut «V-Ball» som er en volleyballiknende modus der man skal slå ballen tilbake over nettet før den eksploderer og «Hoops» der det går i kurvball. Eller, her er det ikke ballen som skal i kurven, det er motstanderen din.
Superutfordringen ligger kanskje i «1-on-100» der det er du alene mot 100 motstandere. Slapp helt av, det er ikke 100 på én gang. De kommer mot deg i bølger og er ikke like hardtslående som de andre karakterene i spillet. I hvert fall ikke i begynnelsen.
Det er spesielt to ting jeg særlig liker med ARMS: det ene er den fargerike grafikkstilen som er godt gjennomført med artige karakterer og kule «bokseringer». Den andre er musikken som jeg nærmest kan garantere at du kommer til å gå rundt å nynne på etter et par runder. Nintendo har som regel vært dyktige med spillmusikken og jeg er neppe alene om å nynne på Super Mario-låter fra tid til annen.
Konklusjon
ARMS er en serie jeg føler passer godt inn i spillporteføljen til Nintendo. Spillet har en fargerik og kanskje litt barnslig stil, og jeg må si at jeg liker det veldig godt. Krydre det med et fengende tittelspor og så har man plutselig en oppskrift for en helaften eller to med spillmoro.
Ytelsesmessig er det heller ingenting å si på for Arms. Altså, dette er ikke en grafikkjempe som for eksempel Horizon: Zero Dawn til PlayStation 4, noe slikt er Switch ikke i stand til å dra. Uansett kjører spillet svært glatt enten i dokket tilstand eller på farten som håndholdt.
Spillmekanikkene er enkle og de fleste vil ikke ha noen problemer med å lære seg hvordan man spiller Arms, men som alltid, det vil ta tid å mestre det. Det er sånn passe med moduser og flere av dem er faktisk ganske gøyale, i tillegg er det ingenting som sier at Nintendo ikke vil legge til nye over tid.
Det gjelder også karakterene som det ikke flommer over av i starten. De ti karakterene som følger med er i og for seg spenstige på hver sin måte, men også her håper vi på flere tilskudd i fremtiden.
ARMS pakkes definitivt med i bagen sammen med Switch på ITavisens kommende reise til Kina. Undertegnede håper å gi kollega Eivind Døhlen en skikkelig omgang juling i løpet av turen. I spillet, så klart.
Karakter: 8/10
Annonse
