Onsdag slapp Apple sin sagnomsuste iPhone 5, og pressen klappet i takt.
Hvorfor ikke hylle Nokia?
Det mener i hvert fall flere norske kommentatorer, som de siste dagene nærmest har overgått hverandre i å utnevne pressen som årsak nummer én til at Apple i dag er verdens rikeste selskap.
Så hvorfor hyller vi ikke Nokia eller Samsung i stedet? Og hvorfor løper vi kvinne og mann av huse når Apple slipper en fis, mens vi tilsynelatende trekker på skuldrene når Samsung inviterer 1500 av oss til storlansering i Berlin?
Ikke pressens skyld
Nå har ikke jeg innsyn i mine kollegers mentale tilstand og indre liv. Jeg kan bare svare for meg selv som en av mange medarbeidere i norsk presse med teknologi og IT som spesialfelt.
Og jeg mener nei. Det er ikke pressen som har gjort Apple til det det er i dag. Det er det publikum som har gjort, og ikke minst Apple selv. De har evnet å levere produkter som folk faktisk vil ha, uavhengig av at nesten like produkter ofte har eksistert lenge før Apple kom med sine «nyheter».
Annonse
Ingen kjøpte, alle leste
Vi så det allerede på begynnelsen av 2000-tallet, da Apple bare var et (i amerikansk sammenheng) lite selskap som leverte produkter til en enda mindre nisje innen reklame og grafisk industri. Den gangen var det under to prosent som brukte Mac, og iPod, iPhone og iPad var ennå langt unna.
Like fullt opplevde vi allerede den gangen at antallet lesere gikk til værs når vi en sjelden gang hadde en Apple-sak.
Det fikk oss til å bringe flere Apple-saker, både positive og negative. Ene og alene av den grunn at vi så at det virket. Apple solgte neppe flere produkter av den grunn, selv om andre og langt større redaksjoner også kunne rapportere om samme effekt.
Interesse er ikke lik salg
Det er nå en gang slik at stor interesse ikke er det samme som høyt salg. Og hadde vi spurt våre lesere om den noensinne ville kjøpt et Apple-produkt, tror jeg de fleste ville ha svart nei.
For i tilbakemeldingene vi fikk var alltid omkvedet at Mac er for dyrt og for begrenset. Ja, vi fikk usedvanlig mye e-post (dette var før kommentarfeltets tid). I noen tilfeller nesten like mange brev som antallet klikk på sakene.
Ikke lest av Apple-elskere
Gjennomgangsmelodien var: «Hvorfor skriver dere så mye om Apple når ingen er interessert/bruker det?». Med en sjelden sangfugl innimellom: «Dere skriver jo bare om Windows og PC. Hvor er Apple-artiklene?»
Sistnevnte hadde tydeligvis ikke lest alle våre Apple-artikler. De hadde derimot alle Apple-haterne lest.
Gode annonsører
Man kan godt beskylde norske redaktører for ensidig å tenke på hva leserne vil ha. Men ville det ikke vært like opportunt å fortelle leserne hvor fantastisk Samsungs eller Nokias mobiltelefoner er? Og skrive spaltemeter på spaltemeter om dem?
Nokia og Samsung bruker i hvert fall annonsekroner på norsk presse, noe Apple ikke gjør. Ville de ha gjort det om vi hadde skrevet mindre om dem? Muligens. Men da hadde også lesertallene gått ned, og da ville norske nettmedier vært enda mindre interessante for Apple.
Ikke bare positivt
Det må også nevnes at det på ingen måte bare skrives positivt om Apple. Antallet negative og kritiske artikler har steget proporsjonalt med selskapets suksess.
Mitt hovedpoeng er likevel at det verken er kyniske beregninger av økonomisk art eller en spesiell forkjærlighet for Apple som ligger bak all Apple-omtalen, verken i ITavisen eller andre steder.
Kulturell superstjerne
Det er rett og slett det faktum at Apple er selve Superstjernen i teknologi-universet i dag, med den avdøde Steve Jobs som en slags ikonisk Michael Jackson-figur.
Det handler med andre ord om en dyp, kulturell strømning. Og den var der lenge før folk flest begynte å bruke pengene sine på Apple-produkter.
Tore Neset er redaktør for ITavisen.no.
Annonse
