I USA finnes det to eksempler på at private fildelere faktisk har blitt dømt i retten. Det gjelder sakene mot Jammie Thomas-Rasset og Joel Tenenbaum.
To saker
I Norge har vi hatt saker mot privatpersoner som har lagt ut norske filmer før kinopremiere og DVD-lansering (Max Manus-saken og Pitbullterje-saken).
Men så langt har ingen blitt dømt for å ha lastet ned filmer til privat bruk, selv om loven gir full anledning til det.
Fil-lister som bevis
Interessant blir det derfor for norske fildelere å se hva Stocholms Tingrätt kommer fram til i saken som nå pågår mot en 24 år gammel fildeler.
Annonse
24-åringen står tiltalt for å ha lastet ned 60 filmer for to år siden. Fornærmede i saken er «Rättighetsalliansen i Europa AB», en organisasjon som ivaretar svenske opphavsrettigheter. Som bevis legger de fram lister over filer på harddisken hans.
IP-adresse som bevis?
Dersom 24-åringen blir dømt og straffen er streng nok, kan det bety at politiet får rett til kreve å få utlevert navnet som gjemmer seg bak tiltaltes IP-adresse fra teleoperatøren.
I den forrige saken av dette slag i Sverige kom retten til at politiet ikke hadde anledning til det. Dommen endte med lave dagsbøter, og retten fant dermed ikke forholdet alvorlig nok til å åpne for slike bevisopptak.
Første gang med torrent
I den forrige saken dreide det seg om nedlasting av 30 filer via Direct Connect, i motsetningen til den nye saken, der nedlastingen ble foretatt via BiTorrent.
I det tilfellet som nå er oppe til doms, dreier det seg om et mye høyere antall – både når det gjelder tallet på filmer (60) og spredningen av filmene til andre via torrents.
Gyldig bevis?
Dermed mener mange kommentatorer at politiet at denne gangen har større sjanse til å få gjennomslag for bevisopptakelse via nettleverandør.
Det er sakens omfang og straffenivå som avgjør dette. Dømmes tiltalte også denne gangen til bøter, vil ikke politiet heller ikke neste gang kunne begjære navnet utlevert.
Følges nøye
Saken følges nøye av det store pirat- og fildelingsmiljøet i Sverige, som nærmest må sies å være en politisk bevegelse.
Det svenske Piratpartiet har etter hvert blitt en faktor å regne med i svensk politikk, og fikk ved siste valg inn to representanter i EU-parlamentet.
Stor betydning
I 2009 innførte Sverige på overtid EUs IPRED-direktiv, som Norge også etter all sannsynlighet må innføre. Dette pålegger EU- og EØS-land å innføre «avskrekkende tiltak» mot digitalt brudd på opphavsretten.
Loven er vagt formulert, men har like fullt møtt mye motstand i medlemslandene.
Saken i Stockholms Tingrätt vil helt klart skape presedens, og vil trolig også ha betydning for tilsvarende norske saker i fremtiden.
Annonse
