I fjor vår ble det kjent at flere land forhandler om å gi tollere og politi lov til å sjekke innholdet på PC-er og mediespillere på flyplassen, på jakt etter ulovlig innhold.
Rammer tilfeldig
Den såkalte ACTA-avtalen skal blant annet regulere og harmonisere de ulike landenes lovgivning når det gjelder piratvirksomhet.
I følge dagens utgave av VG (papir) er Norge ikke med i disse forhandlingene. Det innebærer at vi ikke har innflytelse på utgfallet, og at tilfeldige norske borgere som er på ferie og jobbreise i utlandet derfor kan risikere å få endevendt sin PC eller sin iPod for piratkopiert materiale som MP3-filer og DiVX-filmer.
– Skjønner ikke hva det betyr
Venstres leder Trine Schei Grande reagerer kraftig på at Norge ikke er med på disse forhandlingene, og sier til VG at hun ikke tror regjeringen skjønner hva dette innebærer for norske borgere.
Annonse
Dersom avtalen blir vedtatt, kan det komme til å oppstå situasjoner der du blir bedt om å dokumentere at du faktisk har kjøpt musikken eller filmene du har med deg for å slå i hjel tiden på flyet og ventetiden i avgangshallen.
Jens kan bli stoppet
Som kjent kjøpte statsminister Jens Stoltenberg en iPad da han var i New York i midten av april – like etter at mediebrettet ble lansert.
Den gangen mente Post- og Teletilsynet at iPad-en kunne være ulovlig å innføre i Norge, noe som seinere viste seg å ikke være tilfelle. Om ACTA-avtalen blir gjeldende, kan Stoltenberg likevel risikere å få beslaglagt sin iPad for søk etter piratkopier.
Kraftig varsko
Prosjektleder Torgeir Waterhouse i IKT-Norge har tidligere ropt et kraftig varsko mot denne utviklingen. Han frykter et overvåkingssamfunn a la George Orwells berømte roman 1984.
Også Forbrukerrådet er skeptiske, og har lenge etterlyst en politisk debatt om avtalen i norske medier.
Det får han kanskje nå som det er kjent at ACTA-avtalen også vil gjelde nordmenn dersom den blir vedtatt.
Passord hjelper ikke
Diskusjonen om temaet har gått livlig og lenge på ITavisens forum. Mange har anført at det bare er å kryptere filene og passordbeskytte PC-en eller spilleren, så kan ingen sjekke hva som det er på den.
Så enkelt er det trolig ikke. I Storbritannia risikerer man opptil sju år i fengsel for å nekte å oppgi passord dersom det er mistanke om alvorlig kriminalitet. Og i Norge innebærer trolig en slik nekt å hindre politiet i sitt arbeid, noe som utvilsomt er straffbart.
Oppdatert: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Norge deltar i ACTA-forhandlingene. Det er ikke tilfelle. Snarere er Trine Schei Grandes poeng at vi ikke deltar, og dermed kan risikere at den blir vedtatt uten vår innflytelse. ITavisen beklager misforståelsen.
Annonse
