Hopp til navigasjon Hopp til innhold
john_sculley (Ill.: macblogz.com)

– Skulle ønske jeg kunne reist tilbake i tid

Han sparket Steve Jobs.

I 1983 var Apple et kreativt kaos og dermed det rene mareritt for en tradisjonell næringslivstopp.

Trodde ikke på Jobs
Daværende storinvestor og president i selskapet Mike Markkula ville ha orden på sakene. Derfor ansatte han John Sculley som leder.

Selv om Steve Jobs den gangen som i dag frontet Apple-produktene utad (og dessuten var styreformann, og dermed ansvarlig for ansettelsen av Sculley), var det i realiteten Markkula og Sculley som styrte. Ingen av dem trodde at Jobs var mannen som skulle lede selskapet framover.

Skjønte ikke revolusjonen
Sculley kom fra jobben som leder i Pepsi, der han hadde hatt formidabel suksess. Han tenkte i tradisjonelle salgsbaner, der pris og markedsposisjon sto i høysetet.

Kreativitet og oppfinnsomhet var neppe Sculleys sterke side, og mye tyder på at han ikke skjønte Steve Jobs tanker om å revolusjonere IT-verdenen med produkter som folk uten teknisk bakgrunn ikke bare ville bruke – men også elske.

Mot stupet uten Jobs
Etter hvert ble kjemien mellom de to så dårlig at styret følte de måtte gripe inn. Det ble Jobs som måtte ut. Han fikk regelrett sparken i selskapet han hadde startet.

Apple uten Jobs ble som kjent en sørgelig affære. Selskapet ble redusert til en nisjebedrift med et fåtall kunder i grafisk industri, og hadde lite annet å by på enn overprisede PC-er og gammel storhet fra 80-tallet.

Suksess utenfor
Jobs, som fortsatt bare var 30 år, jobbet på sin side med IT-selskapet Next, som tok mål av seg til å bli en konkurrent både til Apple og Microsoft. Det skjedde ikke.

Mer hell hadde ham med animasjonsselskapet Pixar, som har en rekke filmsuksesser bak seg og som seinere ble kjøpt opp av Disney.

Ville ikke snakke
I 1993 var det Sculleys tur til å få sparken, og Jobs ble tatt inn i varmen igjen. resten er – som det heter – historie.

John Sculley har vært lite villig til å kommentere denne historien, og vil fortsatt ikke snakke direkte om det som helt klart er en av verdens mest berømte oppsigelse (muligens overgått av Allan Williams – manageren som kastet ut The Beatles etter en krangel om småpenger).

Full av beundring
Men nå har han endelig gitt et intervju der han i hvert fall til en viss grad kommenterer Steve Jobs og hans enorme suksess siden han fikk tilbake tømmene i Apple.

Sculley er full av beundring for hva Jobs har fått til.

– Steve kom tilbake og tok selskapet i den retningen det har gått de siste årene med stor dyktighet, sier han til den amerikanske avisen The Daily Beast.

– Burde hatt klarere roller
Han hevder at konflikten mellom ham og Jobs neppe ville ha oppstått dersom de to hadde blitt gitt klarere, mer separerte roller. Jobs kunne vært CEO (daglig leder), mens han selv kunne hatt rollen som president (administrerende direktør).

Samtidig angrer han på at han ikke inviterte Jobs tilbake igjen da han innså at Apple sto på kanten av stupet.

– Skulle ønske jeg kunne reist tilbake
– Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake og si «Hei, jeg vil at du skal komme hjem. Dette er fremdeles ditt selskap», sier han sårt.

Sår er han også for at det personlige forholdet gikk i stykker.

– Selv om han fremdeles ikke snakker med meg – og det forventer jeg heller ikke vil skje – så har jeg enorm respekt for ham.

– Uspiselige mennesker
Det hadde han ikke på 80-tallet, da Jobs og hans venn og med-gründer Steve Wozniak ruslet rundt i Apple-korridorene iført t-skjorter og jeans som to gamle hippier.

– Dette er svært uspiselige mennesker, het det i et notat fra investoren Arthur Rock.

Jobs rusler fortsatt rundt i «uniformen» sin, helt uanfektet av kleskoder og annen skikk og bruk i forretningsverdenen. I trygg forvissning om at han og selskapet hans nå er mer verd enn Microsoft – der (nesten) alle går i dress.

Stikkord: Apple, steve jobs