Tiåret som nå går mot slutten ble preget av to ting: Terrorangrepet mot New York og Internett.
Aktiv deltagelse
Før år 2000 var Internett et leketøy for akademikere, teknologifrelste og andre spesielt interesserte. I 2000 ble nettet allemannseie, og i årene som fulgte levde folk flest mer og mer av sine liv på nettet.
Ikke bare som passive mottakere av informasjon, men som aktive deltakere og bidragsytere – både i sosiale nettverk, forum og alle tenkelige former for to- og flerveiskommunikasjon.
Digitalt demokrati
Mediene ble demokratisert. Platebransjen og filmbransjen skalv. Og både advokater og myndigheter prøvde å stoppe uvesenet. Politikerne måtte være tilstede – ikke bare i papiravisene, Stortingssalen og kommunestyret, men på Facebook og Twitter.
Annonse
2000-tallet ble tiåret da folk tok demokratiet på ordet, og faktisk meldte seg. På godt og vondt.
Milepæler for 2000-tallet
Den amerikanske stiftelsen Webby Awards står bak prisen som regnes som nettbransjens Oscar.
Nå har de laget en liste på ti begivenheter de mener er milepæler i de siste ni årenes netthistorie.
Her er listen!
Listen er dessverre noe preget av sær-amerikanske nettfenomener med liten relevans i Norge. Men det meste vil vi nok nikke anerkjennende til.
Her er den:
Craigslist kom seg ut av San Francisco (2000)
Gratis rubrikkannonsering ble aldri det samme etter at dette merkelige fenomenet tok av. Ikke i Norge, men i 50 andre land. Og mest av alt i USA.
Google lanserer AdWords (2000)
Reklamebransjen ble snudd opp ned da søkemotoren Google endelig fant noe de kunne leve av. Ikke bare leve, men leve svært godt. Selvbetjeningsannonseringen åpnet opp for både store og små bedrifter, og gjorde at annonsørene kunne treffe målgruppene sine med millimeter-nøyaktighet.
Lanseringen av Wikipedia (2001)
Det begynte med 20 000 artikler på 18 språk. Og endte opp som intet mindre enn verdens hovedoppslagsverk. Wikipedia fikk både Encyclopedia Britannica og Store Norske til å vakle, og kritikerne til å rope «useriøst!». Men leksikonet har på ingen måte forfalt til løgn- og propagandamaskin, og er stort sett til å stole på med sine nå 14 millioner artikler på 271 språk.
Napster må stenge (2001)
Det sies at da en av musikkbransjens mektigste menn fikk forklart hvordan fildelingstjenesten Napster virket, utbrøt han:
– Dette er begynnelsen på slutten.
Advokatene hans greide å få Napster stengt, men det hjalp ikke. Kort tid etter fikk vi Pirate Bay, og nå er selve Helvetet løs både for musikken og filmen.
Google går på børsen (2004)
Med YouTube, Google Earth, Google Maps, Gmail, iGoogle, Google Docs, Android og mye, mye mer utviklet Google seg raskt fra å være en søkemotor til å bli en aktør i IT-verdenen på linje med Microsoft, IBM og Apple. Børsintroduksjonen er en av de største i teknologibørsen NASDAQs historie, og verden har ikke vært helt den samme siden.
Videorevolusjonen (2006)
Mens alle trodde at video var noe de profesjonelle medieorganisasjonene skulle holde på med alene, ble YouTube den store vinneren. Folk ville heller se vanlige folk dumme seg ut enn å glo på høybudsjetts-produksjoner fra proffene. Resultatet ble tidenes største demokratisering av levende bilder.
Facebook og Twitter tar av (2006)
I 2006 ble studentikose Facebook åpnet for alle over 13 år. Resultatet ble verdens største sosiale arena, der alle fra tanta di til eksen for 20 år siden boltrer seg. En blanding av offentlig og privat sfære, med store muligheter til å vise seg fram.
En måned seinere ble Twitter startet. En revolusjon i mindre skala, men behovet for korte meldinger som sprer seg raskt er opplagt til stede.
iPhone blir lansert (2007)
Mange hadde trodd at Apple ville lage en mobiltelefon med iPods funksjoner innebygd. Men få hadde trodd at denne telefonen nærmest skulle overta markedet for såkalte smartmobiler. Det har den gjort, selv om konkurransen fra spesielt Android hardner til. App Store er tidenes største suksess når det gjelder salg av programvare til håndholdte enheter.
Obamas valgkamp (2008)
Barack Obama vant valget på nettet, mener mange (men ikke Obamas egne valgkampmedarbeidere, som mener at banking på dører var mr effektivt…). Den demokratiske kandidaten gjorde nærmest alt riktig, og hadde folk rundt seg som skjønte hvordan nettet skulle brukes. Samtidig fikk kampanjen en mengde avleggere nede i grasrota, fra Obama Girl på YouTube til avslørende snikopptak med Obamas kontroversielle sjelesørger Reverend Wright. Sjelden har det vært så mye positivt oppstyr rundt en politiker.
Valgprotestene i Iran (2009)
Påstandene om valgfusk mobiliserte opposisjonen. Båe til gatene og ikke minst til nettet. Oppstanden ble med rette kalt Twitter-revolusjonen, og myndighetenes febrilske forsøk på å stoppe ytringene fikk minimal effekt. Stenging av nettsider, blogger og «nedkjøling» av nettet slik at alt gikk tregt nyttet ikke.
Annonse
