WarioWare har alltid vært eksepsjonelt selvironisk. Fra den bevisst stygge grafikken, til særegen utnyttelse av nye kontrollmetoder, har utviklerne i Intelligent Systems tatt “gimmick”-konseptet til et nytt nivå hver gang. De gjør på mange måter narr av selve konseptet med minispill-baserte titler, og like fullt godhjertet narr av Wii-kontrolleren.
Det er fordi hele spillets konsept handler om å håndtere kontrolleren på stadig mer komplekse måter. Eller, tilsynelatende komplekse, for vi oppdager ganske raskt at spillet faktisk ikke krever mer enn et par grunnstillinger, men disse blir utover i spillet kamuflert som mer avanserte enn det de egentlig er.
For de som ikke kjenner til WarioWare-konseptet: Spillene i serien har dukket opp på alle de ferskere Nintendo-maskinene, og består, kort fortalt, av flere hundre mikrospill. Ja, mikrospill, ikke minispill. Her snakker vi nemlig om kun få sekunders oppgaver, som stort sett krever at du utfører én bevegelse raskt nok. Og det er massevis av dem.
Men er det kunst?
WarioWare har alltid vært beryktet for sitt utradisjonelle visuelle uttrykk. Spillet snur ryggen til alle grafiske konvensjoner, og velger i stedet å blande farger, merksnodige figurer og rare animasjoner, ofte bevisst simplistisk, minimalistisk og sært. Og på mange måter direkte stygt, men uten at vi mener noe negativt med det. Ikke GT Pro Series-stygt, men heller “vi vet hva vi driver med”-stygt. Det krever litt tilvenning, men vi ble personlig veldig sjarmert av den unike grafikken.
Annonse
 Se videoklipp fra WarioWare: Smooth Moves |
Mikrospillene som utgjør brorparten av spillet er nesten uten unntak fullstendig meningsløse. Igjen mener vi ikke dette på en negativ måte. Det er bare at her snakker vi om å måtte pelle folk i nesa, steke grønnsaker, barbere sauer, banke på dører, rulle over Pikmins, fiske, skremme vekk ninjaer, trekke opp flasker, vri nøkler, løfte vekter, og mange, mange flere aktiviteter. Mest sjarmerende er kanskje de spillene som baserer seg på diverse Nintendo-titler, enten det er Brain Training, Nintendogs eller Zelda.
Poenget er at du får en rask beskjed om hva du skal gjøre, og har noen sekunder på deg til å utføre en eller annen bevegelse med Wii-kontrolleren.
Ukomplisert
Spillet skiller mellom en rekke bevegelsesmønstre, som alle har fått unike og merkelige navn. De innebærer at du holder kontrolleren på forskjellige måter, gjerne på hodet, eller legger den flatt på bordet. Du blir informert hvilket mønster det gitte mikrospillet bruker før hver runde, og må raskt tilpasse posisjonen din. Men – til tross for at du kanskje blir bedt om å etterligne en elefant ved å holde kontrolleren foran nesa di, betyr det ikke at du må. Som sagt tidligere, spillet krever egentlig bare et par grunnleggende vertikale og horisontale stillinger, men underholdningsverdien blir betraktelig høyere (spesielt for de som ser på) hvis du følger oppskriftene på skjermen til punkt og prikke.
Underholdningsverdi er kanskje nøkkelen til hele WarioWare-ideen. Få spill har fått oss til å glise såpass mye. Disse tilsynelatende enkle, meningsløse aktivitetene har utrolig underholdningspotensiale, og er like morsomme å se på som å utføre. Og du vil definitivt at noen skal se på.
WarioWare inneholder dessverre ikke spesielt avanserte flerspillermuligheter. Det er en del flerspillerbaserte spill som låses opp etter hvert, noen av de er bygd rundt konkurransekonseptet, og noen handler om å utføre mikrospill en etter en. Det er moro å hente der, men ikke ekstremt langvarig.
Ingen mastodont
Hele WarioWare: Smooth Moves er strengt tatt ikke spesielt langvarig. Det er fort gjort å rase gjennom de fleste mikrospillene, selv om det alltid finnes noen nye å utforske. Det er verken vanskelig eller krevende, med unntak av eventuell svettelukt. Med noen timers innsats får du oppleve det meste WarioWare har å by på, og det er strengt tatt ikke allverdens valuta for pengene.
Noen av mikrospillene er også litt vanskelig å forstå. Man rekker rett og slett ikke alltid å forberede seg, og sette seg inn i hva man skal gjøre. Følgelig er det noen ganger nødvendig å tape spillene for å vinne de neste gang, og det er ikke ideell spilldesign.
Men det er jo uansett vanvittig gøy. Kanskje vårt favorittspill til Wii etter Zelda. Så hvorfor ikke terningkast fem? Som sagt gjør den begrensede lengen og levetiden at WarioWare ikke kvalifiserer seg helt, men spillbarheten i seg selv er definitivt fabelaktig. Anbefales uansett til alle Wii-eiere sultne etter noe nytt.
Annonse
