Hopp til navigasjon Hopp til innhold
splinter cell 4 400

SNIKTITT: Splinter Cell Double Agent

Vi skjuler ikke at vi er store fans av Sam Fisher. Derfor var entusiasmen stor da vi fikk muligheten til å banke utviklerne av flerspillermodusen i det nye spillet. Les om nyhetene!

Det er ikke mange månedene igjen før Splinter Cell entrer neste generasjon. I september slippes Double Agent, det fjerde kapittelet i sagaen om stemmen til Michael Ironside. Selv om spillet også kommer til gode, gamle Xbox, PS2 og GameCube, fokuseres utviklingen på Xbox 360. Double Agent skal være et skikkelig nestegenerasjonsspill, med grafikk og spillbarhet tilpasset kraften i de nye maskinene.

Og alt vi har sett hittil tyder på at studioene i Shanghai og Annecy får det til. To studioer altså? Ja, akkurat som Splinter Cell: Pandora Tomorrow, designes også Double Agent parallelt i Kina og Frankrike, der Shanghai-studioet skaper den mest involverende enkeltspillermodusen i seriens historie, mens franskmennene konsentrerer seg om en forbedret variant av multiplayerdelen fra Pandora Tomorrow, altså spioner versus leiesoldater.

Vi skal ikke snakke for mye om enkeltspillerdelen her nå, vi så det på E3, det ser helt nydelig ut, og vi gleder oss stort. Vi kommer tilbake til singleplayermodusen ved en senere anledning.

Flerspiller derimot. Vi fikk nettopp en eksklusiv mulighet til å ta noen runder med ingen ringere enn selveste utviklerne, og klarte oss faktisk relativt bra. Kanskje fordi spillet er mye mer nybegynnervennlig enn før?

En egen opplevelse

Flerspillerdelen er altså helt separert fra enkeltspillermodusen. Den bygger på en annen teknologi og oppbygningen er helt annerledes. To lag spiller mot hverandre, der det ene er spioner som skal utføre visse mål, og det andre er leiesoldater som skal finne og stanse spionene. Konseptet ble først introdusert i Pandora Tomorrow, det andre spillet i serien.

splinter cell 4 400

KLIKK HER FOR SKJERMBILDER FRA FLERSPILLERDELEN AV SPILLET

Med et mye mer robust online-system på Xbox 360 kan imidlertid teamet tillate seg mye mer. Blant annet støtter Double Agent nå seks spillere, tre på hvert lag. Dermed er det større rom for strategisk samarbeid.

Prinsippet er at spillet skal være enklere å komme i gang med. Spillernes erfaringsnivå blir målt før et spill settes opp, slik at du kun møter på folk med tilsvarende kunnskaper, og slipper å få konstant juling. Grensesnittet, knappeoppsettet og kontrollsystemet er strømlinjeformet slik at det ikke skal skremme vekk nykommere.

Intelligens versus våpen

Når du spiller som spion, får du dine mål merket med fire forskjellige farger. På hånden har du et hackesystem som brukes til å aksessere disse og laste ned data. Du kan imidlertid hacke mye mer � du kan ødelegge lysene, slik at hele brette blir mørkt, komme deg gjennom låste dører, eller til og med hacke leiesoldatene, så deres systemer svikter. Når du kommer deg til et av målene og laster ned dataene, må du løpe tilbake til spawnpunktet for å levere dataene fra deg. Tydelige symboler viser deg den raskeste veien tilbake, igjen, for å gjøre det enkelt for nybegynnere.

Dine forsvarsmekanismer er begrensede. Du kan bære ett hjelpemiddel på deg, som flashbang-granat, røykgranat eller en sprøyte med ekstra helse. Kun ett om gangen altså, og vil du bytte utstyr, må du komme deg til startpunktet. Selve hackingen tar også en liten stund å gjennomføre, og du er rimelig sårbar mens du holder på. Du er ikke helt blottet for offensive muligheter da – men du må bruke dine bare hender. Det er nemlig mulig å kvele leiesoldatene eller slenge dem over rekkverk.

Leiesoldatene er langt bedre utstyrt. Skytevåpen, granater, lys � og en detektor som gir vibrasjons- og lydsignaler når en spion befinner seg et sted i nærheten. Utviklerne sammenlignet det med teknologien menneskene brukte i Aliens-filmen. Vi koste oss altså litt mer som leiesoldat, fordi vi endelig kunne skyte � inntil en av spionene hacket oss, og plutselig mistet vi lyset og muligheten til å detektere bevegelse. Hmm.

Soldatene kan også bruke små, flyvende droner som kan avsløre spionenes posisjon, og som du til og med kan sprenge i luften.

splinter cell 4 400 2

Det er altså snakk om to temmelig forskjellige måter å spille på, avhengig av hvilken side du holder med, og derfor har vi troen på at Splinter Cell: Double Agent vil få lang levetid på Xbox Live. Uansett hvilken side du velger, er det essensielt å kunne kommunisere godt med lagkameratene dine, for dette spillet handler definitivt om å tenke før man skyter.

Penere enn noensinne

Visuelt virker flerspillermodusen litt slappere sammenlignet med enkeltspillerdelen (husk at det er forskjellige grafikkmotorer i bruk her), noe som for så vidt er logisk. Mange av de flotteste grafiske effektene er fjernet for å sørge for optimal flyt og båndbredde. Men det ser fortsatt bra ut. Det ene brettet vi fikk spille var et nedlagt varehusområde (man kan aldri få nok varehus i spill), og i ekte Splinter Cell-tradisjon var det ganske mørkt. Mye lys- og skygge-effekter, pene omgivelser og fine animasjoner, men teksturene virket ikke like detaljerte som i enkeltspillerdelen. Men uansett hvordan vi vrir og vender på det, Splinter Cell: Double Agent blir et fabelaktig pent spill, spesielt på Xbox 360 (vel, det er for så vidt den eneste versjonen vi har sett i levende live).

Så totalt sett, Double Agent ser ut til å virkelig leve opp til forventningene, og bli høstens første ordentlige storspill. Vi er spent på å se mer av enkeltspillermodusen, men vi er i alle fall sikre at spillet vil bli en hit på Xbox Live, for denne varianten virker betydelig mer gjennomført enn tidligere, enklere for nybegynnere og samtidig involverende og spennende.

Vi prøvde som sagt Xbox 360-versjonen av spillet. Xbox-, PS2- og GameCube-versjonene vil ha andre typer flerspiller-modi enn de vi har beskrevet i artikkelen. PC-versjonen blir identisk med 360-utgaven.