Burnout festet seg i folks bevissthet etter den ekstremt suksessrike andre oppfølgeren som dukket opp i fjor. Ikke så rart, det – vi har sjelden hatt så mye ren, uforstyrret moro med et spill.
Jo da, det krever ikke spesielt mye tankearbeid, men du kommer ikke langt uten knivskarpe reaksjonsevner, og når bilen din suser i 300 kilometer i timen og du får til ditt livs mest spektakulære takedown, er det få spillopplevelser som kan måle seg.
Burnout Revenge fortsetter, ikke overraskende, i samme bane. Men det er lagt til mange nyheter, forbedringer og justeringer, slik at spillet nå fremstår mye mer komplett – og enda mer underholdende.
Samme følelsen, mange nyheter
Grunntanken er den samme. Du kjører på et kjempeutvalg av baner, plassert i USA, Europa og Asia. Nøkkelen til suksessen er å knuse motstanden, dytte de andre bilene ut av veien, kjøre så hensynsløst som overhodet mulig. Jo villere du kjører, desto mer ”boost” får du – og når du bruker den opp går det hele enda raskere. Så raskt at ingen andre spill kan en gang tenke på å prøve å komme i nærheten.
Annonse
Spillets progresjon er blitt grundig oppgradert. Borte er det noe forvirrende verdenskartet fra Burnout 3, nå er det mye mer logisk og enklere å velge nye baner og moduser. Nøkkelen er stjerner du får for medaljer og ekstremt god kjøring.
Disse stjernene bidrar til å øke rankingen din, og jo høyere du stiger, desto flere nivåer låses opp. Hvert nivå inneholder diverse løpsmoduser som du kan velge fritt mellom. Du blir hele tiden holdt oppdatert om hvor mange stjerner som gjenstår før du kan ranke oppover.
Rushtiden
Det er én ny modus i denne utgaven av Burnout. Den handler om å kjøre på trafikk som går samme veien som deg, og ødelegge så mange biler som mulig.
Du har en tidsbegrensning, men den utvides når du ødelegger biler – og med litt dyktighet kan du holde det gående temmelig lenge. Vi skal innrømme at denne modusen ikke er fullt så innovativ som de øvrige, men gøyalt er det jo.
Muligheten til å treffe medtrafikanter er også videreført til de andre spillvariantene. Konseptet er å kunne bruke bilene du treffer som prosjektiler, som kan resultere i noen skikkelig fete takedowns. Motgående og kryssende trafikk og store lastebiler er imidlertid like dødelige som før.
En variasjon som blir tilgjengelig litt senere i spillet er også mulighetene til å benytte seg av crashbreaker i vanlige løp. Crashbreaker sprenger bilen din, og har tidligere bare vært tilgjengelig i Crash-modusen, men nå kan du sprenge deg selv i luften i de andre modiene også. Det forutsetter at du krasjer, og at du har boost – og da får du muligheten til å ødelegge konkurrentenes biler med en spektakulær eksplosjon.
Selve banene har gjennomgått store forandringer. Det er lagt mye større fokus på snarveier – alle baner har et uttal sideveier, noen tydelig merket, noen ikke. Disse kan være nøkkelen til gullmedaljer, og det er kjempemoro bare å finne disse hemmelige rutene.
 |
| Burnout Revenge |
Herlig Crash
Crash-modusen er en annen favoritt som har gjennomgått store forandringer. For det første er banene blitt helt enorme i forhold til det forrige spillet. Nå snakker vi ikke bare om et kryss, men svære strukturer med flere nivåer, hopp og massevis av trafikk. ”Multipliers”, som lot oss få titalls millioner poeng i det forrige spillet, er borte, men til gjengjeld har hvert brett én bil du skal prøve å treffe, og som gir ekstra poeng.
I tillegg må du faktisk ta hensyn til ting som vindretning når du hopper, og for å få crashbreaker må du først pumpe opp energinivået høyt nok ved å trykke på en bestemt knapp ofte. Crash-modusen er blitt en del mer kompleks, men etter noe skepsis i begynnelsen skjønte vi at dette er rett og slett sykt gøy.
Ellers har vi de velkjente modiene som road rage, eliminator, burning lap og så videre. Bare at alle foregår som sagt på nye, fetere baner, med mulighet til å kjøre på medgående trafikk. Trenger vi noe mer?
De forskjellige nivåene har også visse mål du kan forsøke å oppfylle, og som gir deg tilleggstrofeer. For eksempel å ta ut et visst antall motstandere i ett løp, eller fullføre en bane uten å krasje en eneste gang.
Hevnen er søt
Som tittelen tilsier har spillet også et hevnelement. Hvis én bestemt motstander tar deg ut, blir han merket som hevnobjekt. Så når du knuser ham, blir det lagt merke til – men du får faktisk ikke noe spesiell belønning for det. Akkurat dette elementet er ikke spesielt godt utviklet.
Enkeltspillerdelen er langvarig, omfattende og ekstremt underholdende – selv om vanskelighetsgraden kanskje ikke er den høyeste. Erfarne Burnout-spillere vil nok komme langt uten spesielt mye trøbbel.
Vi fikk dessverre ikke tid til å teste onlinedelen av spillet så mye som vi hadde likt, men stol på oss – opplevelsen er først og fremst betydelig mer strømlinjeformet over Xbox Live enn det var i fjor. Borte er alle de irriterende menyene og lobbyene, og det som gjenstår er vanvittig moro.
Lekkerbisken
Grafisk er spillet også meget imponerende. Vi testet Xbox-versjonen, og selv om det kanskje ikke er helt på nivå med Forza eller Project Gotham Racing 2, er spillet likevel i toppsjiktet når det gjelder grafikk. Detaljnivået er forbløffende, når du tenker på hvor sykt fort det hele går. Vi tror nesten spillet kunne sluppet unna med halvparten så mye detalj, vi hadde ikke lagt merke til det uansett!
Musikkavdelingen til Electronic Arts har virkelig jobbet overtid med spillets soundtrack, og gravd frem en hel rekke interessante spor. Musikken har ikke lenger det noe intetsigende post-punk-preget fra det forrige spillet, nå er det mye mer variert og spennende. Og våre venner i Animal Alpha er også representert med sin Bundy.
Til tross for at spillet ikke er noen revolusjon, har Burnout et unikt evne til å få oss til å smile bredt. Det går så fort, det er så bråkete, så overdrevet, så heftig, at vi koser oss i hjel. Ren og skjær, upretensiøs og langvarig moro er stikkordet, og spillbarheten er samtidig forbløffende dyp.
Derfor gir vi spillet toppkarakter – det er nesten vanskelig å beskrive hvor moro det er. Flere spill burde vært slik.
Hør omtale av Burnout: Revenge og Fahrenheit i ITavisen Podcast 008
Annonse
