La meg bare si det først som sist; jeg har aldri hatt særlig sansen for Resident Evil-spillene. Grafikk og stemning har ofte vært topp, men jeg har alltid endt opp med å irritere meg grenseløst over de fiklete, håpløse og trege kontrollene som alltid fikk meg til å føle at jeg selv var en hjernedød zombie.
Men den tid er forbi, og nå er jeg nyfrelst. Resident Evil 4 feier all tidligere kritikk til side (nesten), og byr på den heftigste spillopplevelsen jeg har opplevd på lenge.
Tøft, gyselig og intenst
Historien denne gang Du spiller en amerikansk agent sendt for å redde presidentens datter, som holdes fanget i en bisarr sør-europeisk landsby. Uten å gå i detaljer nøyer vi oss med å si at verken landsbyen eller de gufne bøndene som bor der faller under kategorien normal…blodbadet er selvfølgelig ikke til å unngå.
For dette er fremdeles zombieslakting på høyt nivå. Det vil si, rent teknisk sett er ikke landsbybeboerne zombier, men effekten er mer eller mindre den samme; de beveger seg tregt men målbevisst, stønner, uler og grynter på et slags spansk, og oppfører seg generelt sett som blodtørstige grønnsaker, uten at vi skal røpe for mye av historien her.
Annonse
For en grafikk!
Grafisk sett er dette det flotteste spillet på Gamecube noensinne. Enten man er innendørs i klaustrofobiske rønner og underjordiske tuneller, eller ute i skogen, i kirkegården eller på vei over innsjøen med det obligatorisk vannmonsteret, så ser RE4 absolutt nydelig ut. Realismenivået er skyhøyt, enten vi snakker om fargetoner, lyssetting, vanneffekter, flammer, eksplosjoner, storm og uvær eller blodsøl.
Animasjonene sitter som et skudd både på omgivelsene og på de mange figurene og monstrene du treffer på. Det blir naturligvis din noe tvilsomme ære å sørge for å skyte de fleste av dem i fillebiter, og her har utviklerne definitivt ikke spart på kruttet. Kroppsdeler og innvoller flyr bokstavelig talt veggimellom mens blodet spruter i alle retninger, så la det ikke være tvil; dette spillet egner seg kun for godt voksne spillere som vet hva de går til!
 |
| Resident Evil 4 |
Bra der det gjelder
Men sekseren sitter ikke så løst her i gården at vi lar oss sjarmere i senk av grafikk alene. Resident Evil 4 er et skikkelig løft opp for denne spillserien, spesielt siden de grunnleggende spillmekanismene har blitt fullstendig overhalt.
I stedet for å se figurene fra en eller annen upraktisk kameravinkel plantet i et hjørne i rommet, ser du nå nemlig handlingen fra en tredjepersons vinkel, rett over skulderen til hovedpersonen. Dermed blir innlevelsen umiddelbart mye mer intens og, ikke minst, man kan sikte som på en hvilken som helst FPS. Endelig! Det eneste jeg savner fra de intuitive kontrollene er en snarvei på håndkontrolleren for å skifte våpen uten å måtte gå innom inventory-skjermen, men så lenge det kommer i RE5 så lar vi det være tilgitt.
Full pott
Resident Evil er et fabelaktig godt sammensatt eventyr. En ekkel tematikk, mange groteske scener og skytetung action gjør riktignok at dette spillet langt fra passer for alle, men hvis du ikke lar deg avskrekke av det er RE4 god nok til å gå til innkjøp av en Gamecube – om du ikke allerede har en.
Annonse
