Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Birdstep flakser mellom nettene

Jørgen Bredesen (bildet) og Birdstep holder god kurs på børsen, og sanker jevnlig overskrifter i bransjepressen. Men hvilke teknologier og forrretningsidéer er det egentlig som klekkes ut?

Foto: Per Ervland

Det har vært mye frem og tilbake med Birdstep den siste tiden. Det norske programvareselskapet har det siste året gjennomgått større nedskjæringer og omrokkeringer i ledelsen, men melder fremdeles sunn økonomi og jevnt over «hyggelig» utvikling på børsen.

Driftsresultatet for fjerde kvartal 2003 endte på åtte millioner kroner i minus – et betydelig mindre underskudd enn året før.

Ryddet opp

Selskapets nye administrerende direktør Jørgen Bredesen tegner et nytt bilde av Birdstep som ryddigere, mer internasjonale, og mer økonomisk gangbare enn siste års turblens kunne tyde på.

– Kostnadsnivået var for høyt, men vi reduserte reduserte utgiftene med 15-22 millioner. Vi har ingen markedskostnader, så kosten gikk først og fremst på antall hoder. 20-25 medarbeidere gikk under omleggingen, sier Bredesen.

Bredesen selv ble valgt inn som styreformann i april 2003, og erstattet i juni Terje Andersen som administrerende. Bredesen har lang fartstid innen lederskap av teknologibedrifter, og har blant annet logget 14 år i Motorola, både som adm. dir. i Norge, salgsansvarlig i Norden, og som ansvarlig for EMEA (Europa, Midt-Østen og Afrika) fra England.

Ellers inneholder den nye Birdstep-sjefens cv et par år i konsernledelse til Storebrand, og har også hatt EMEA-ansvar i Philips. I februar 2002 sluttet Bredesen som konsernsjef i Tandberg TV, mens han fremdeles sitter i styret til den britiske mobilprodusenten Sendo.

– Glad for medie-oppstyret

Birdstep har en verdi på 450 millioner kroner, og oppgir en kontantbeholdning ved utgangen av 2003 på 40 millioner etter vellykket gjennomført emisjon i desember. Til tross for mye negativ omtale (spesielt i Dagens Næringsliv), særlig rundt investor Jan Haudemann Andersens påfallende velinformert aksjespekulasjon og en feilslått teknologi-avtale med Intel, kan Bredesen fornøyd slå seg på brystet med det han beskriver som «suksessiv tillit» fra sine 3.500 aksjonærer.

– Det har vært mye støy, og forholdene i Birdstep har vært litt lurvete. Men jeg er veldig glad for at de journalistene tok det opp.Det er bra å få avdekket de negative sidene ved et så lite miljø som Oslo. Vi som selskap kom ganske godt utav det, siden oppmerksomheten var veldig personfokusert, sier Bredesen til ITavisen.

Men hva gjør de, egentlig?

Et sentralt spørsmål gjenstår for mange som ikke har inngående kjennskap til Birdstep. Hva i huleste er det egentlig de jobber med? Det kan være litt vanskelig å skue kjernen av teknologi og salgbare produkter langt der inne under lag på lag med overskrifter om økonomisnusk, lederstrid og børseventyr.

Tilsammen har Birdstep 51 ansatte, jevnt fordelt mellom Oslo og Seattle, samt enmanns salgskontorer i Shanghai og England.

24 årsverk i Seattle går traust med til å drive Birdsteps nå to år gamle databasevirksomhet. Her selger selskapet raske, såkalte «embedded» databaseløsninger til kunder som trenger lynkjapp databehandling – for eksempel finansforetak og aksjebørser. Dette er den eneste delen av konsernet som i dag faktisk tjener penger, og Birdstep vurderer nå å skille ut databasevirksomheten i Seattle som et eget selskap.

– Databasebiten er godt etablert, men vi ser ikke mye vekstpotensiale her, sier Bredesen, og viser i stedet til selskapets utviklingsavdeling i Oslo som selskapets virkelige fremtidige gullgruve.

Trådløst på Aker Brygge

I sine nye lokaler på Aker Brygge jobber omtrent 25 ansatte med å posisjonere Birdstep som en sentral nøkkelspiller i det globale mobile internett. Hovedkreftene brukes på programvareutvikling og dialog med teleoperatører og infrastrukturselskaper.

Birdsteps mobilutvikling faller under to hovedkategorier: 1) Tjenerprogramvare og løsninger for WiFi hotspots, altså det vi i dag kaller trådløse lokalnettverk, og 2) klientprogrammer for å la brukere kunne vandre fritt med laptopen eller pdaen mellom forskjellige faste, trådløse og mobile nettverk – uten å miste nettoppkoblingen.

HotSpot-løsningen selges til operatører og bedrifter som trenger programvaresystemer for pålogging, registrering- og betalingssystemer til sine trådløse nettverk.

For eksempel er flyplassen i Johannesburg er utstyrt med Birdstep-HotSpots, der reisende forretningsfolk betaler for surfetid med kredittkort eller skrapekort fra kiosken. Her i landet har Birdstep på dette området gjort seg mest bemerket med å sette Telenor i stand til å tilby trådløs nettoppkobling på over 150 Statoil-stasjoner, hvor man med sms kan betale for bensinsurf på mobilregningen.

– Wlan-løsningen vår har lav inngangskostnad, og inneholder alt operatørene ber om. Bruken på Statoil-stasjonene har vært bra, og 150 nye stasjoner står for tur, sier Bredesen.

Produkt- og markedssjef Stefano Hogluin og Chief Financial Officer Hans Petter Hauge gleder seg til Mobil IP tar av for alvor.
(Foto: Per Ervland)

Jakten på Mobil IP

Det mest teknologisk spennende feltet er kanskje likevel utviklingen som gjøres innen Mobil IP – et stadig viktigere nøkkelord det kan være kjekt å gjøre seg kjent med likegodt først som sist.

Mobil IP er en standard som skal brukes for å overkomme de tekniske problemene med dagens tildeling av IP-adresser. Når man i dag logger seg på nettet, enten det er fra sin stasjonære pc, laptopen på jobb, eller med mobiltelefonen, kan man ikke uten videre spasere fra et nettverk til et annet uten å måtte få tildelt en ny IP-adresse, og dermed – i det minste midlertidig – miste oppkoblingen sin. Birdstep og andre som jobber med Mobil IP løser problemet ved å kort forklart la alle brukeren bli tildelt én fast IP, i tillegg til de temporære, som følger personen uansett hvilket aksesspunkt han bruker mot nettet.

Birdsteps salgbare produkt er simpelthen klientprogramvaren, foreløpig kun Windows-basert, som sitter på brukerens pc eller pda, og som sørger for å la oppkoblingen hoppe sømløst mellom fastnett, lokalnettet og gprs/mobiloppkoblingen mens nettforbindelsen og brukerens ip bevares.

– Mobil IP har stort potensiale. Vi ser for oss at i 2005 vil dette markedet kanskje omfatte 200 millioner enheter, der halvparten består av smartphones, sier Bredesen

Posisjoneringsfasen

Problemet med Mobil IP er at lite kan skje før aksessleverandørene og teleoperatørene først implementerer den nødvendige teknologien for å muliggjøre det hele.

– Telenor og andre operatører vet godt hvordan dette fungere, men er ikke spesielt. Men når det først løsner, og vi begynner å se konkurranse her, må de nok sette igang for å beholde kundene. Vi risikerer også at operatørene vil ha eksklusivitet, slik at det blir svindyrt med roaming mellom nettene, forklarer Birdsteps produkt- og markedssjef Stefano Hogluin.

Siden det foreløpig går litt tregt med å få iscenesatt Mobil IP i stor skala, retter Birdstep seg nå i «posisjoneringsfasen» mot operatører og infrastrukturleverandører som Cisco, Nortel og Alcatel, for å skape seg et solid fotfeste når markedet først begynner å ta av.

Intel ombestemte seg

Birdstep jobber kort og godt med å få de forskjellige aktørene til å kjøpe og promotere Birdsteps klienprogram, og implementere denne i produktløsninger og legge den på installasjons-cdene.

Det var dette den mye omtalte Intel-avtalen dreide seg om, nemlig at Birdsteps program skulle ligge ferdiginstallert på nye bærbare datamaskiner bygget på Centrino 2-plattformen. Men Intel så markedet an, og valgte å vente.

– Intel valgte av gode årsaker å utsette Mobil IP som del av Centrino. De prioriterte andre ting i stedet, men vi har fremdeles en løs promotion-avtale med dem, sier Bredesen til ITavisen.

Stikkord: internett, Mobil