I sin detaljerte patentsøknad til US Patent and Trademark Office søker IBM på vegne av oppfinnerne Anthony Edward Martinez og Michael D. Rahn om patent på programvare som holder styr på flere passord på en gang.
Finnes i søkker og kav
Problemet er bare at slike programmer har vært på markedet så lenge vi har hatt passord på datamaskiner. Både som gratisvare og betalvare. (HER er noen eksempler).
Det har de siste årene vært en lang rekke forsøk på å ta patent på teknologier og funksjoner som møter vanlige nettbrukere hver dag. Eksemplene er mange – og til dels kuriøse:
«Patent meg her og patent meg der»
Amazon.com har søkt om patent på kjøpsanbefalinger basert på kundenes tidligere valg.
Annonse
Den amerikanske telekomgiganten SBC Communications tok i 1999 patent på en type nettnavigering som involverer faste linker til andre sider på samme nettsted. Siden har de rutinemessig sendt regninger til nettsteder som bruker slike linker. Selskapet Acacia hevder hardnakket at de har patent på nettradio og annen streaming av multimedia via nettet.
Inkasserte milliarder
Det lille selskapet Eolas hadde patent på teknologien som automatisk åpner dokumenter i Internet Explorer laget med tredjeparts programvare, og kunne innkassere nesten 4 milliarder kroner etter å ha vunnet i en tvist mot Microsoft. I tillegg tvang til Microsoft til å bygge om verdens mest populære nettleser.
Microsoft søkte på sin side om patent på nettprat av den typen som skjer i Messenger. Det fikk de. Men hittil har de ikke sendt regning til verken AOL, ICQ eller AIM. AOL har for øvrig patent på direktekommunikasjon via nettet generelt. Så det så!
Dersom IBM skulle vinne fram, er det med andre ord slett ikke sikkert at det vil få noen praktisk betydning. Men det er viktig for store selskaper å ha slike patenter, ikke minst etter Eolas-saken.
Vil gardere seg
Tradisjonelt er mønsteret at små selskaper som har vært tidlig ute med patent som store selskaper seinere benytter seg av uten å spørre, ofte vinner fram med sine søksmål. Og når de gjør det, er det mye større penger å hente enn om søksmålet går andre veien – når et stort selskap saksøker et lite.
Store selskaper som IBM og Microsoft ønsker naturlig nok å gardere seg mot milliardutbetalinger til bakgårdsbedrifter. Det er nok et viktigere motiv enn ønsket om å flå konkurrenter som benytter samme eller lignende teknologi.
Annonse
