I 1967 prøvde The Beatles å få folk til å la være å ta opp «Sgt. Pepper» på bånd. Plateselskapet deres mikset inn et påstått uhørbart signal i musikken, slik at lydhodet i båndopptakeren skulle gå amok og legge en ubehagelig hyletone på båndet.
Det skjedde ikke. Hyletonen forsvant i platesusen fra stiften, og båndopptakeren tok opp som om ingenting hadde skjedd.
Mange forsøk
Dette systemet ble seinere prøvd mange ganger, av mange plateselakapet og i mange varianter. Men alle har det til felles at det ikke fungerte.
Sist ut var CBS, før de ble kjøpt opp av Sony. De lanserte CopyCode, som var så ille at originalen ikke var mulig å høre på uten å få akutt migreneanfall.
Annonse
Selskapet slet i mange år med å kvitte seg med inntrykket av at de ødela innspillingene sine med ulyd.
80-tallets SCMS
Da digitalæraen beynte på midten av 80-tallet, kom SCMS – Serial Copy Management System. Dette systemet skulle hindre folk i videreprodusere digitale kopier av CDer ved hjelp av DAT-opptakere. Du kunne ta en kopi, men en kopi av kopien var ikke mulig.
SCMS er fremdeles i funksjon, både i DAT-spillere, CD-opptakere til hjemmebruk (ikke PC) og minidisc. Men systemet er rørende enkelt å lure. For noen hundrelapper kan du kjøpe en boks som fjerner tidskode og annen tillegssinformasjon, og dermed SCMS i samme slengen.
SDMI
Med MP3-revolusjonen kom SDMI – Secure Digital Music Initiative. Dette er en organisasjon som skal panikkjobbe for å hindre at alt platebransjen ønsker å selge, ligger gratis ute på nettet.
SDMI er i grunnen alt og ingenting, men har blitt betegnelsen for en type koding som bestemmer hva en bruker kan gjøre med en fil – kopiere den videre, brenne en standard CD etc. SDMI-godkjente systemer brukes også av Sony i deres alternativ til MP3 – ATRAC3.
Systemet har hittil ikke fått noen praktisk betydning. Hvorfor laste ned en SDMI-kodet fil fra Sony når samme musikken ligger ute som ukodet MP3?
Cactus
I Tyskland ga plateselskapet BMG ut to av sine bestselgende artister på hjemmemarkedet med kopisikringen Cactus fra det israelske selskapet Midbar. Det viste seg at platene var uspillelige på bilspillere og bærbare CD-spillere med støtminne.
Rasende fans av HIM og Philip Boa fikk BMG til å fjerne Cdene fra markedet og trykke nye – denne gangen uten kopisikring.
AudioLock
For to år siden utviklet det britiske krypteringsspesialisten Cdilla programmet AudioLock. Programmet tilførte koder til musikk-CDer som gjorde at disse ikke kunne spilles på CD-ROM-stasjoner, bare i vanlige CD-spillere.
Philips, Sony og andre store selskaper som lever godt av å selge CD-ROM var ikke akkurat fornøyd. Heller ikke de millioner av slitere som korter arbeidsdagen med en CD på Pcen. Systemet fikk et kort liv.
Siste forsøk – til nå
Siste forsøk så langt er altså SafeAudio, som første gangen ble presentert under et SDMI-møte i fjor sommer.
Dette systemet er en videreutvikling av AudioLock, men denne gangen skal de ha greid å få platene til å spille i alle typer spillere.
Annonse
