Ericsson, Motorola og Nokia har sammen utviklet et felles mål for mobilstråling, og kalt standarden for Specific Absorbtion Rate, eller SAR. SAR måler hvor mye elektromagnetisk stråling som ett kilo kroppsvev maksimalt vil absorbere fra forskjellige apparater.
I USA må alle telefoner nå merkes med SAR-verdier, og en anbefalt sikkerhetsverdi på 2W/kg er satt som øvre grense på hvor mye stråling som anses som skadelig.
– Ingen dekning for SAR
Assisterende professor Olle Johansson ved Enhet for Eksperimentell Dermatologi på Karolinska Institutet mener at det ikke finnes grunnlag for å slå seg til ro med at mobiltelefoner er trygge hvis de holder seg under denne grensen.
– At mobiltelefoni skulle bli “ufarlig” bare fordi at telefonen stråler mindre enn 2W/kg finnes det ingen som helst vitenskapelig dekning for.
Ofte dreier disse anbefalingsverdiene kun om termiske effekter, og har ingen relevans for de vitenskapelige diskusjoner som angår menneskers helse, som mest handler om ikke-termiske effekter, sier Johansson.
Annonse
Flere og flere ser effekter av til og med lave mengder stråling, og Johansson mener at hvis faregrensene skulle bli satt ut i fra de forskningsresultatene vi har i dag, ville de sannsynligvis ha blitt 100 000 ganger – kanskje til og med så mye som 50 millioner ganger – lavere enn de er i dag.
Effekter påvist siden 1995
Nylig kunne australske forskere vise til at en person fikk nerveskader i hånden og nedsatt reaksjonsevne av to timers daglig bruk av mobiltelefon.
De hevdet samtidig at dette er første gang det er blitt demonstrert at mobilen har en klar effekt på menneskers helse. Johansson avviser denne siste påstanden blankt, og viser til forskningsresultater blant annet fra sitt eget institutt.
– Når folk hevder at det ikke er påvist effekter fra mobilstråling er det bare tull. Siden 1995 har det kommet en rekke forskningsresultater som viser at stråling fra mobiltelefoner påvirker ting som hjertefrekvens, blodtrykk, og EEG, sier Johansson til ITavisen.no.
Olle Johansson deltok selv i arbeid allerede i 1995, hvor testing viste biologiske reaksjoner på mennesker som var i nærheten av mobiltelefoner.
Den gangen var en av forsøkspersonene, i ni av ni mulige tilfeller, i stand til å avgjøre om en mobiltelefon som befant seg i en boks 1 1/2 meter unna var av eller på, da hun opplevde pustevansker, konsentrasjonsproblemer og hodepine de gangene telefonen var påslått.
Er vi uforsiktige?
Vi lever i et samfunn med stadig flere elektromagnetiske strålekilder. På åttitalet meldte folk om problemer med hodepine fra å sitte foran skjermen, og etter hvert ble det rapportert om plager fra apparater som DECT-telefoner og mobiltelefoner.
– Du kjører ikke bil i 200 km/t på en vinglete fjellvei med bind for øynene, fordi vi vet hvor farlig det er. Vi vet nå veldig mye om høyfrekvent stråling, men vi kjører likevel på, advarer Johansson.
Det har kommet “løsninger” for å redusere strålingen, og man har for eksempel vist at handsfree-utstyr kan redusere strålingen som hodet og øret blir utsatt for. Men, som mange påpeker, så er det jo ikke nødvendigvis trygt å ha mobiltelefonen hengende i beltet mens man snakker. Er testikkelkreft nødvendigvis å foretrekke fremfor hjernesvulst?
Derimot kan kanskje andre produkter som aktivt virker for å skjerme oss og å redusere strålingen fra apparatenes elektromagnetiske felt kanskje bli standard tilbehør for morgendagens mobiltelefoner.
– I dag får man jo ikke kjøpt annet enn lavstråleskjermer og biler med bilbelte, og det er interessant å følge med selskaper som svenske NoWave, som utvikler reflekterende antenneskjold og mobiltelefoner med innebygd strålebeskyttelse, sier Johansson.
GPRS og Bluetooth
Talsmenn for Motorola har uttalt at den nye mobilteknologien GPRS (General Packet Radio Service), som skal tas i bruk i Norge fra Februar 2001, kan skape problemer med overoppheting i terminalene og vil kunne få problemer med å holde seg innenfor Europeiske retningslinjer for absorbert stråling.
– Jeg har lest om tilfeller hvor mobiltelefoner med høy overføringskapasitet har brent brukerens øre, og at strålingen har ødelagt komponenter i telefonen, sier Johansson, som mener vi med fordel kunne satt tøyler på utviklingen i mobilindustrien.
Motorola har i ettertid prøvd å trekke tilbake sine uttalelser, og sier at selv om hastigheten på GPRS i begynnelsen vil være noe redusert i forhold til hva man har forventet av teknologien, så har ikke dette noe med stråling å gjøre. Tidligere i år ble Motorola også saksøkt av en amerikaner som hevder at mobiltelefoner ga ham hjernesvulst.
– Jeg er også meget skeptisk til at Bluetooth (kommende standard for trådløs radio-kommunikasjon) operer på 2.45 GHz, samme frekvens som mikrobølgeovner. Som forsker undrer man litt, når man vet at man kan varme opp mat med denne frekvensen, sier Johansson til ITavisen.no.
Skadelige myter
Johansson vil også sette fingeren på et par myter rundt strålingsdebatten, blant annet oppfattelsen av at en viss type av stråling skulle bli ufarlig bare fordi man kommer under et visst nivå.
– For 70-80 år siden gikk vi rundt med plutonium og radium i lomma, og trodde røyk og asbest var sunt som bare det. I dag har disse praktisk talt en toleransegrense lik null. Myter som at risk bare foreligger når effektene er “vitenskapelig bevist”, og at fravær av “objektive funn” er det samme som fravær av påvirkning, har ingen vitenskapsteoretisk støtte selv om de anvendes som løst utslengte påstander i den allmenne debatten, sier Johansson.
– Det er i stedet viktig å konstatere at vi ikke kan gå ut fra at mennesker automatisk skal ha en eget, naturlig beskyttelse mot disse høyfrekvente signalene. Vi kan med andre ord ikke forutsette at mennesket er tilpasset liv i et mikrofrekvent strålningsmiljø, sier han.
Historien gjentar seg?
Det kan se ut som om det ikke finnes forskning som klart sier at de lav- og høyfrekvente signalene vi nå diskuterer skulle være helt og holdent ufarlig, mens stadig flere påpeker helsekonsekvenser som følge av mobiltelefoni. Men gir folk flest blaffen?
Johanssons advarsel står til ettertanke:
– Verden beveger seg kanskje mot et av disse tragiske øyeblikkene som kommer til å få historikere til å spørre: Hvorfor gjorde vi ingenting mens vi kunne?
-Ingen kan i dag garantere at mobiltelefoner og bildeskjermer er 100 prosent ufarlige, og på sikt kan man risikere at man faktisk visste en hel del, men ikke tok de nødvendig forhåndsregler…
Annonse
