Mobilspill blir en av de første tjenestene i mobilt internett som må betales på en annen måte enn etter dagens minutt- og sekundmåling. Med overgang fra linjesvitsjet kommunikasjon – som dagens GSM – til pakkesvitsjet kommunikasjon – som GPRS og UMTS – vil brukerne ikke lengre betale for den tiden de legger beslag på en linje.
Betaling
Men hva skal brukerne så betale for? Det finnes flere muligheter, men ingen klare kjøreregler. Bit-basert betaling er en mulighet, som nå testes ut i Cellnets GPRS-nett i Storbritannia (1,50 pund for hver megabyte over basispakken på 50 Mb), men dette retter seg nesten utelukkende mot bedriftsmarkedet foreløpig.
Både for spillutviklerne og innholdsleverandørene ligger de store inntektene og venter i massemarkedet.
En kombinasjon av betalingsmodeller vil sannsynligvis komme, avhengig av hva slags innholdstjenester man snakker om.
Annonse
– I et mobilt sjakkspill, for eksempel, vil hvert trekk ta et millisekund i overføring og legge beslag på svært lite nettkapasitet. Da er det klar at vi må finne nye måter å ta betalt på, for en ren bit-basert betaling vil i dette tilfellet bli uinteressant, sier produktdirektør Lars Christian Iuel i Telenor Mobil.
Alltid på nett
Både GPRS og UMTS har dessuten konstant oppkobling til internett (»always on»), som også gir en konstant – om enn minimal – nettbelastning, men som også representerer en verdi for brukerne, fordi man ikke trenger å logge seg på nettet hver gang en tjeneste skal aktiviseres.
En fast avgift for »always on internett» er en mulighet som overveies, men mot dette taler at alle avgifter vil være hindringer for at tjenestene skal tas i bruk. Eksplosjonen i SMS-bruken kom i tiden da mobiloperatørene trodde tekstmeldinger var en tilleggstjeneste man ikke burde bry seg med å ta betalt for. I dag er SMS, den første forløperen til mobilt internett, en milliardbutikk.
Østens visdom
Mobilbransjen valfarter nå til Østen for å bli vis. NTT DoCoMos I-Mode, et pakkesvitsjet mobilsystem som i likhet med GPRS er »always-on» Internett, har hatt stor suksess i Japan med underholdning – inkludert spill – til sine 11 millioner brukere. Også WAP-spill er i ferd med å bli populære i Japan.
I I-Mode betaler brukeren en kombinasjon av fast månedlig avgift, gjerne så lav som 3 dollar, pluss en mindre sum per underholdningspakke. Overføringshastigheten er bare 9.600 bits per sekund, hvilket tilsvarer dagens GSM, men selv med denne begrensede kapasiteten er tjenestene blitt enormt populære.
Japanerne er imidlertid komme lengre med håndsettene, som kan vise 256 farger og bevegelige bilder, noe våre WAP-telefoner bare kan simulere.
Forskjeller
– Det er mye å lære av I-Mode, men det er nok forskjeller, både kulturelle og tekniske, til at vi ikke kan kopiere japanernes modell. Jeg tror for eksempel ikke rekkefølgen vil bli den samme hos oss når vi skal lansere nye tjenester, sier Iuel i Telenor Mobil.
Men han påpeker også at markedet her hjemme har gitt et nytt bevis på at det er betalingsvillig. – Utviklingen av markedet for ringetoner og logoer viser at spesielt de unge brukerne er villig til å betale for mobil underholdning. Vi tror også de vil betale ekstra for spill, og at WAP-spill vil bli en inntektskilde også før vi får GPRS og andre teknologier, sier han.
Brukerens betaling er bare en del av den kommersielle biten. Det må også avklares hvordan inntektene skal fordeles mellom spillprodusentene og mobiloperatørene. I praksis er det snakk om lisensiering eller inntektsdeling.
– Vi er helt klart mest interessert i en prosentdel av trafikkinntektene. Disse vil avhenge av spillenes popularitet, som igjen er mest avhengig av produsentene, sier markedsjef Kjell Johansen i Siteloft.
Mobiloperatørene er skeptiske til å gi seg inn på slike modeller, fordi de fort kan bli retningsgivende for hele batteriet av kommende innholdstjenester som skal gjøre mobilt Internett til en såpass stor inntektskilde at det ikke bare forsvarer de store investeringene, men også tjener penger utover det.
Annonse
