Historien om hvordan den 45-år gamle Stovner-mannen fikk ideen til og utviklet den første norske mobiltelefonen er litt av et eventyr.
Ingen bokorm
For mens andre mobiltelefonutviklere er høyskoleutdannede sivilingeniører, har denne karen ikke andre papirer å vise til enn de han fikk da han gikk ut av yrkesskolen.
Senere har han vært yrkesmilitær med oppdrag i Afrika, Burma og Kuwait.
Annonse
Inventaret i en norsk pub
Klokken er nærmere 22 på en søndag kveld, da 45-åringen kommer slentrende inn på mitt kontor. Han rekker frem en hånd og presenterer seg. Hadde jeg møtt ham på gaten ville jeg aldri trodd at denne mannen er opphavsmannen til tidenes råeste mobiltelefon.
Solbrun, senete og i kakifarget kortermet skjorte minner han mer om inventaret i en norsk pub, enn om en som finner opp nye teknologiske produkter.
Sønn av fabrikkeier
Men Stovner-mannen har selvsagt ikke tilbrakt alle sine år som ørkenkriger. Hans far eide familiebedriften Teleplast, som produserte en rekke ulike komponenter til blant annet Televerket. I farens selskap fikk han jobb som produktutvikler.
Han var med på å tegne ISDN-kontakten som senere ble industristandard, og du kan knapt gå 100 meter uten å passere et produkt utviklet og produsert ved Teleplast. Etter farens død gikk imidlertid selskapet konkurs, og den driftige oppfinneren måtte finne andre ting å gjøre.
Nettverksmodell
Ideen til telefonen hadde ligget på lur lenge. Han diskuterte prosjektet med en kamerat i restaurantbransjen, og snøballen begynte å rulle. Stovner-mannen hadde ideene, mens kompisen hadde jobbet med nettverksmodeller.
Ikke lenge etter var en rekke personer og miljøer trukket inn i arbeidet med å utvikle telefonen. Nettverksmodellen var effektiv. Den ga raske resultater, og ikke minst, den var rimelig.
Barberhøvel og samuraisverd
45-åringen sier han hadde et klart bilde av hvordan telefonen skulle se ut. Dette bildet formidlet han videre til en kjenning i selskapet Anglo Nordic Design.
Jobb-beskrivelsen gikk ut på å tegne en telefon med et design som minnet om en barberhøvel fra Gilette og et samuraisverd. Resultatet ble modellen vi har vist tidligere. Senere er dette justert, og telefonen ser nå slik ut som den dere ser på denne siden.
Kapital
Men gode ideer og smarte produkter har vært skrinlagt før. For å få prosjektet videre kom gründerne til et punkt der det var helt vesentlig å få inn kapital.
Prosjektet ble først luftet for Aker Fonds, som påtok seg å skaffe de nødvendige midlene. Men to måneder senere var det ifølge 45-åringen ikke kommet inn så mye som 50 øre, og kontakten med Aker Fonds ble avsluttet.
I stedet dukket Inge Sørensen og MagCom opp med sine millioner. I dag eier MagCom prosjektet med hud og hår, mens gründeren selv hevder han er helt ute av bildet.
Passet beslaglagt
45-åringen hevder selv at han ikke har tjent penger på prosjektet. Andre mener at dette bare er noe han sier for å slippe å gjøre opp for seg. Mens vi snakker dukker politiet opp og beslaglegger 45-åringens pass.
– De påstår at jeg har så mye penger i utlandet, forklarer 45-åringen, mens politimannen skriver ut en kvittering for passet.
– Men du vil ikke påstå at du har solgt babyen din uten å få penger for det?
– Jeg har ikke som mål å bli rik, men synes det er grådig artig å skape nye arbeidsplasser, svarer 45-åringen, som allerede er i gang med et nytt telefonprosjekt. Nå handler det om UMTS, men det er en annen historie…
Annonse
