På onsdagens historisk korte pressekonferansen fokuserte Dag J. Fjærvoll kun på viktigheten av å opprettholde fusjonsavtalen – og den norske forståelsen av den: Styreleder kan ikke bruke dobbeltstemme for å avgjøre lokaliseringen av hovedkontoret for mobil.
Fjærvoll presenterte det nærmest slik at Norge hadde gitt Sverige et ultimatum. På svensk side, har næringsministere Björn Rosengren hevdet at det er han som har gitt Norge et ultimatum.
Og hvis politikerne ikke engang er enige om hva de prater om, da er kun styrt avvikling av fusjonen en mulig utgang.
Vil ofre
Samferdselsministeren sa på pressekonferansen overhodet ikke noe om å forsvare posisjonen til verken norske toppledere eller styrerepresentanter i det fusjonerte selskapet.
Annonse
Det er god grunn til å tro at Fjærvoll, med den norske regjeringens støtte, var villig til å ofre både Tormod Hermansen og de norske styrerepresentantene for å berge fusjonen – og sin egen posisjon.
Å berge fusjonen, er med andre ord å berge seg selv for Fjærvoll & Co. Men hvis det skulle skje – er det foreløpig usikkert hvor mye bråk opposisjonen (Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet) er villige til å lage hvis Hermansen ofres.
Krasse uttalelser de siste dagene kan tyde på at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Carl I. Hagen er på regjeringsjakt – om ikke annet for å skadeskyte ”byttet”.
Styrt avvikling
Men selv den svenske statsministeren Göran Persson, som lenge har vært taus om fusjonsproblemene, synes det ser mørkt ut for det nye selskapet – selv om han offisielt uttaler at ”det er en industrielt riktig fusjon”.
Fjærvoll og Rosengren har uten tvil diskutert om det er mulig å få til en styrt avvikling. De har ikke sittet i møter på over åtte timer de to siste dagene for kun å diskutere stemmerett. Det må ingen tro.
Fjærvoll hevder samtalen skal gå videre i dag, torsdag. Det benekter Rosengren ovenfor svensk media. Norge har kun å svare på ultimatumet før klokken 14.00 – hvis ikke er fusjonen over.
Spørsmålet er bare om telefusjonen har passert ”The Point of No Return” – at det er for sent å snu, uten å tape ansikt, ministere eller til og med regjeringsmakt?
Annonse
